Diskusjonen om framtidens asylsystem er viktig og nødvendig. Den høye og ukontrollerte ankomsten av asylsøkere til Europa i 2015 viser hvor utsatt dagens system er. Nå er asylankomstene lave, lavest i nord som hos oss, i utkanten av Europa. Men trykket for migrasjon fra Nord Afrika, Midt Østen og konfliktområder lenger øst vil neppe avta. Trafikken over Middelhavet tar seg opp. Ukentlig drukner mennesker i skrøpelige farkoster. Italia stenger nå sine havner. Situasjonen er ikke bærekraftig, hverken for mennesker på flukt eller for landene de ønsker å reise til, eller landene som fungerer som transittland, som Libya. Konfliktene internt i Europa fordypes med store spenninger i EU - særlig mellom EU-landene med store ankomster og mange på vent, som Hellas og Italia, og mange av EU-landene i løst som stenger dørene. Men også internt i land som Tyskland med dype konflikter i Merkels egen koalisjon. Til helgen møtes EU-landene til toppmøte. Migrasjon er en hovedsak. Utfallet av møtet høyst uklart. Fare for splittelse er stor. Det er et politisk drama ved inngangen til sommeren. I Norge må vi følge disse diskusjonene nært. Det er ikke holdbart om landene i Europa går fra hverandre og anlegger ulik praksis og regelverk. I Arbeiderpartiet har vi en åpen diskusjon om disse spørsmålene i partilag landet over, ledet an av utvalget for migrasjon med Masud Gharahkhani i spissen. Oppdraget er å legge grunnlaget for at vår politikk er oppdatert. Norge skal ta sin del av ansvaret. Vi skal opprettholde kontroll ved våre grenser og ta i mot mennesker som har rett på beskyttelse på en ordnet måte som sikre god integrering. Dagens system med farefull ferd for asylsøkere over hav og fjell, ofte i hendene på kyniske menneskesmuglere, er ikke holdbar. FN har oversikt over mennesker med beskyttelsesbehov som trenger opphold i trygge land, såkalte kvoteflyktninger. I vårt partiprogram skriver vi at kvoteflyktninger er den sikreste og mest rettferdige ordningen for a sikre mottak av mennesker som skal ha varig beskyttelse. Internasjonal migrasjon er i endring. Det er helt nødvendig å dele kunnskap om hva endringene betyr, slik blant annet den anerkjente britiske utviklingsøkonomen Paul Collier har beskrevet i bøker og rapporter der han argumenterer for at dagens europeiske politikk ikke er bærekraftig. Han har viktige poenger. Vi må stille spørsmål som noen ganger er krevende. Det ser vi også i debatten. Likevel - det er noe viktig som vil ligge fast: Som at Norge som et rikt land skal ta sin del av ansvaret for å hjelpe forfulgte mennesker i nød. Som at vil skal stå ved at mennesker på flukt fra forfølgelse og umenneskelig behandling har rett på beskyttelse. Som at Norge skal fortsette å overholde sine internasjonale forpliktelser og si klart fra når andre land bryter sine. Som at vi både skal stille opp med bistand og hjelp i områdene nær der mennesker flykter eller reiser fra, som i Jordan og Libanon. Som at en videreutvikling av systemet med kvoteflyktninger administrert av FN er en god og oversiktlig måte å hjelpe de som trenger det mest. Og som at økonomiske migranter ikke kan påregne opphold i Norge og at det må utvikles bedre og raskere opplegg for retur av de som får avslag. Et av forslagene som nå diskuteres er opprettelsen av mottakssentre for asylsøkere og migranter, enten utenfor Europa eller innenfor EUs grenser ved noen utpekte områder. I følge et fransk-tysk-spansk forslag fremmet denne uka skal asylsøkere i slike sentre kunne søke asyl, og være der mens de avventer behandling av søknaden. Deretter vil de som får innvilget opphold bli fordelt etter en nøkkel blant EU-landene. Personer som ikke har krav på beskyttelse (antatt å være rundt 80% av migrantene) skal returneres. Det hele skal skje i tråd med regelverket til UNHCR. Høykommisæren har tidligere stilt seg kritisk til gjennomføringen av liknende løsninger, som da UNHCR trakk seg fra såkalte «hot spots» på de greske øyene i 2016. Forslaget samler heller ikke enighet i et splittet EU i dag. Det krever mye for at et slikt opplegg blir forsvarlig. Både når det gjelder prinsipper og regler for behandling av søknader og når det gjelder de humanitære forholdene i slike sentra. Ansvarsforhold må avklares. Norge bør ikke avvise diskusjonen om slike forslag. Det er ikke noe vi bare kan opprette på egen hånd, «et sted i Afrika» som Fremskrittspartiet har foreslått i mange år. Men som et felles europeisk opplegg og innenfor rammer UNHCR kan godkjenne kan slike sentra være skritt på veien mot bedre kontroll ved Europas grenser og bedre systemer for felles ansvar, byrdefordeling og hjelp som monner for mennesker i nød.

2018-06-27 08:22:36

Orginalt innlegg på Facebook