Jan Henry T. Olsen hadde venner i og utenfor politikken, i og utenfor Arbeiderpartiet. I dag sørger vi over hele landet ved meldingen om hans bortgang. Jan Henry hadde et vinnende vesen, raus, uformell, direkte og varm. De siste årene var han borte fra oss med sin sykdom, Alzheimer. I dag er det gode minner som tar plass når vi minner et menneske som har satt dype spor. Som politiker hadde han ledende verv i Troms. Han hentet sine erfaringer og verdier tett på folks liv langs kysten. Hele Norge ble kjent med han Jan Henry da han ble fiskeriminister i 1992, rett før EU-forhandlingene. Jeg fulgte med ham i møter med EU-topper og fiskeriministre fra hele EU. Han satt seg i respekt, med alt han kunne og den han var. Under sin første middag med EU-kolleger sto han opp og sang en sang nordfra og inviterte EUs fiskerikommisær til å synge en sang fra sitt hjemland, Hellas, noe han nølende gjorde. Det blir kontakt av slikt. «No-fish»-Olsen ble et begrep langt utenfra Norge. Han sto på for norske interesser, jeg så det på nært hold. Men det var gi og ta. Og Jan Henry så at fiskerispørsmål var følsomt for folks syn på medlemskap. Han snudde selv fra nei til ja, men beholdt sine nære bånd til landsdelen han hørte hjemme i. Jan Henry og kona Laila sto fram da sykdommen rammet. For det fortjener begge takk. Åpenhet hjelper, trøster, gir et ansikt. Han levde lenge med sykdommen. Vi vet hva det må ha kostet familien. Våre tanker er med dem i dag. I Arbeiderpartiet lyser vi fred over en ruvende personlighet og et varmt medmenneske. Hvil i fred Jan Henry!

2018-07-10 14:17:32

Orginalt innlegg på Facebook