Så skulle NATO-toppmøte likevel handle om noe langt mer enn Donal Trumps korte tweets og skarpe utfall. Sluttdokumentet lederne samlet seg om er en omfattende gjennomgang av nære forbindelser og detaljerte forpliktelser mellom 29 allierte, fra de minste til den største. Det viser med all tydelighet at dette er en allianse medlemmene har en grunnleggende interesse av å være med i. https://www.nato.int/cps/en/natohq/official_texts_156624.htm Dokumentet omtaler hele bredden av utfordringer NATO nå er til for å møte, fra tradisjonelle militære trusler til nye trusler fra cyber-angrep og terror fra ikke-statlige aktører. NATO er en defensiv allianse, understrekes det, med hovedoppgave å forsvare sine medlemmer. For Arbeiderpartiet var det et mål i vår regjeringstid fra 2005-2013 å «hente NATO hjem», i den forstand at det er forsvaret av medlemslandene som er kjerneoppgaven. Det var det nødvendig å understreke etter så mange år med tungt engasjement blant annet i Afghanistan. Nå er NATO igjen tydelig og tilstede i våre nærområder. Det er merkbart hvor fremtredende plass Russland igjen har i trusselbildet. Det har sine klare årsaker, fra den russiske annekteringen av Krim-halvøya til militær opprustning og autoritære utviklingstrekk i Russland. Å møte dette krever at NATO-landene både forstår det militære trusselbildet men også utvikler politiske strategier. NATOs styrke er å være en politisk-militær allianse. Teksten fra toppmøtet tegner samlet et bilde av en spiral i retning opprustning og økt militær beredskap. Det må være en prioritert oppgave å snu denne utviklingen. Det vil kreve politisk og diplomatisk kløkt å styre forholdet til Russland inn på bedre spor. Her har Norge tradisjonelt hatt en viktig rolle, som naboland i nord, også internt i alliansen. Spiller da Trumps innfall og utfall ingen rolle? Jo, de gjør det. USA er den ledende allierte. I utenriks- og sikkerhetspolitikken har presidenten vide fullmakter. Hans stil, eller like mye strategi, er uforutsigbarheten. Det er stikk i strid med en kjent historisk linje i sikkerhetspolitikken, nemlig forutsigbarhet og gjenkjennelighet. Nå er det uforutsigbare det gjenkjennelige. Ett trekk som avtegner seg er at Trump hele tiden ser etter åpninger for å selge mer amerikanske varer og tjenester og muligheten for ensidige amerikanske fordeler i all politikk, også utenriks. I sin kommunikasjon er publikum alltid kjernevelgere i USA. Det er brillene vi må ta på når vi skal lese hans skarpeste uttalelser. NATO-landene bør og skal bidra til bedre byrdefordeling internt i alliansen. Det har amerikanerne vært opptatt av lenge før Trump. Men når presidenten tvitrer at han vil ha 2% av BNP til forsvar med en gang, og målet på sikt må være 4%, så må vi lese dette mer som et salgsfremstøt for amerikanske forsvarsindustri enn som et gjennomtenkt uttrykk for hva slags forsvar Europa skal ha. Og når han hudfletter Tyskland for å kjøpe gass fra Russland samtidig som landet forventes å bli forsvart av USA, så må vi lese det like mye som er salgsfremstøt for amerikansk gass. Uansett; toppmøtet bekreftet alliansens relevans og betydning. Det minnet oss på at NATO fortsatt er i medlemslandenes interesse, snart 70 år etter opprettelsen. Ikke minst for Norge. Men det minnet oss også om at Norge må tenke sikkerhet bredere enn de tradisjonelle båndene over Atlanterhavet. Vi bør fordype samarbeidet og forpliktelsene med de som står oss aller nærmest, politisk og geografisk. Da er stikkordene Norden og Europa.

2018-07-13 08:06:40

Orginalt innlegg på Facebook

Brussels Summit Declaration issued by the Heads of State and Government participating in the meeting of the North Atlantic Council in Brussels, 11-12 July 2018

Brussels Summit Declaration Issued by the Heads of State and Government participating in the meeting of the North Atlantic Council in Brussels 11-12 July 2018 11 Jul. 2018 - | Press Release (2018) 074 Issued on 11 Jul. 2018 | Last updated: 11 Jul. 2018 17:05 English French Russian We, the Heads of S...