Mine ord på Utøya idag Kjære overlevende, etterlatte og pårørende, Kjære Erna Solberg, Kjære AUFere, Det er gått syv år siden dagen som forandret alt for så mange. Syv år siden terroren rammet Norge. Syv år siden det politiske attentatet mot Arbeiderpartiets ungdom. Syv år siden «22 juli» ble et begrep i vår historie, med alt det den dagen rommer av lidelse, smerte og savn. Igjen kommer vi sammen på Utøya. Igjen tar Utøya i mot oss med verdighet og omtanke. Med «Lysningen», minnesmerket blant de ranke furutrærne. Med nye bygninger som formidler liv og fremtidstro. Med et Hegnehus som fylles opp av besøkende for læring og ettertanke. Vi samles for å minnes - sammen. Vi ønsker av hele vårt hjerte at samlingen kan gi støtte til dere som bærer på den største sorgen. At vi sammen kan vise at ingen behøver stå helt alene. Takk til Støttegruppen for at dere fortsatt er et raust samlingspunkt og et tydelig talerør. Takk for at dere står på utrettelig og sier fra om det som er vanskelig og sårt - som når hjelpen ikke når frem som den skal. Og takk til AUF for at dere klarer den viktige kombinasjonen av å minnes med verdighet - og å kjempe mot fordommer og mistenkeliggjøring. *** 22 juli er en dag for å minnes. Men også en dag formå se fremover - en dag der vi må markere motstandskraft. Mot vold og terror. Mot de politiske kreftene som ledet til 22 juli - krefter som ikke regnet bort den mørke dagen, men som fortsetter å spre hat og skremsler. La oss være ærlige; det er viktigere enn noen gang å vise denne motstandskraften. Holdningene som ledet til handlingene i 2011 florerer, mer enn før. De dukker opp på stadig nye steder. Vi har ikke klart å holde dem nede. Og det er farlig. Vi har en sterkt tillit mellom oss mennesker i Norge. Det var en styrke etter 22 juli. Vi kom sammen, la skillelinjer og mange uenigheter til side. De som ble rammet forteller om at akkurat det ga trygghet og en følelse av samhold. Men det vi erfarer nå er at tillit er ikke er en verdi vi bare kan ta for gitt. Tillit må hegnes om og det krever boe av oss. Tillit er en del av samfunnsberedskapen i vår tid. En del av motstandskraften i demokratiet. Utøya er selv et uttrykk for motstandskraft. Om litt over en uke samles nær 1000 AUFere til sommerleir. De skal fylle Utøya med politikk, demokrati og solidaritet. Læring og glede. Det er så fint å se! Vi som har tilhold i politikken må kjenne vårt ansvar. Det heter at historien ikke gjentar seg. Men den kan være til å kjenne igjen. Vi ser det oftere, i land rundt oss, men også i Norge. Krefter som nører opp under hat og fordommer. Som setter grupper opp mot hverandre. Som ikke er opptatt av å være sannferdige, så lenge det er til deres kortsiktige fordel. A-magasinet skrev sist fredag om at overlevende AUFere fortsatt utsettes for hat og trusler. Både anonymt og ved fullt navn. Det er opprørende og skremmende lesning. At dette pågår er et værtegn på at noe er fryktelig galt. Og at det er farlig. Én lærdom fra historien er at demokratiet sjelden svekkes gjennom en dramatisk hendelse alene. Det skjer gradvis, gjerne skritt for skritt, ofte umerkelig flyttes grenser. Det er disse skrittene vi må se - og stå opp mot. Som når unge mennesker mobbes. Som når medmennesker rammes av hatkriminalitet - fysisk og på nettet. Som når de farlige holdningene nærmest alminneliggjøres fordi vi har hørt dem før. Det er her vi må være våkne. Demokratiets styrke er meningsmangfold og kamp om makt. Men det et faretegn for demokratiet når meningsmotstandere gjøres til fiender. Går vi ned den veien rakner den tilliten og samholdet vi opplevde etter 22 juli. Da går en viktig kvalitet i det norske samfunnet tapt. AUFere og berørte etter 22 juli opplevde økt utrygghet rundt påsketider. De ble redde og utsatt som følge av tonen i det politiske ordskiftet, blant annet i sosiale medier. At overlevende etter 22 juli i det hele tatt skal føle frykt som følge av den politiske debatten i Norge er et varsku. For igjen må vi huske dette: Mistenkeliggjøring, hat og konspirasjonsteorier sårer. Det er alvorlig i seg selv. Men først og fremst er det veldig farlig. Det kan gi næring til holdninger som vi vet kan lede til handlinger. Det vet dere som er her i dag. Takk for at mange av tør å si i fra, tydelig og klart. Men alle må ta ansvar. Sette foten ned. Media må gjøre det. Voksne og unge må gjøre det. Regjeringen må gjøre det. Og Stortinget. For hvis det er noe 22 juli har lært oss så er det at det utenkelige kan skje. At terror faktisk kan ramme også i Norge. At menneskeliv kan gå tap. Og at demokratiet vårt kan komme i fare. Vi må stå opp mot hat og fremmedfrykt. Verne om det verdifulle vi har i Norge. Kjempe mot fordommer, usannheter og frykt. For hvis vi skal vise at vi har lært - så må det bety noe.

2018-07-22 16:43:36

Orginalt innlegg på Facebook