Det var spennende å følge det svenske valget, og spenningen er ikke over. På lørdag var jeg i Stockholm for å delta med Stefan Løfven på den siste dagen i valgkampen. Jeg møtte en engasjert statsminister, som har gode resultater å vise til fra sine år i regjering. Arbeidsledigheten synker, sysselsettingen er høy, ungdomsledigheten er på det laveste nivået på 13 år, økonomien går godt og de har fått kontroll på grensene. Men en dypere uro har preget det svenske samfunnet og denne valgkampen. En uro som kan knyttes til innvandring og integrering, men også den tydelige utviklingen i retning av økte forskjeller, økte spenninger og en opplevelse av avmakt i deler av det svenske samfunnet. Socialdemokraterna gjorde en god valgkamp. De har prioritert å snakke med folk, ansikt til ansikt og har nådd over 1.5 millioner velgere direkte. Partiet har løftet seg mot slutten av valgkampen. 28,4% er et lavt nivå når vi ser på historien. Men det er et resultat det står respekt av når vi ser på de siste fire årenes politiske utvikling. Løfven satt tonen i sitt ansvarlige og sindige innlegg i natt - som da han sa: «Vi sørger ikke. Vi organiserer oss!» Den store taperen i dette valget er Moderaterna. Høyres søsterparti gikk mest tilbake. I 2010 lå partiet på rundt 30 prosent. Nå havnet de under 20. Om dagene før valget var spennende, så blir ikke dagene etter valget kjedelige. Situasjonen er uavklart. Det gjenstår å telle de siste stemmene. De to store blokkene er tilnærmet like store. Sverigedemokratene stiller klare krav til Moderaterna og de andre partiene i Alliansen. De har til nå avvist regjeringssamarbeid eller forpliktende samarbeid med Sverigedemokratene. Nå må de vise om det vil stå seg i praksis. Sosialdemokratene åpner på sin side for samarbeid på tvers av blokkene. Det vil kreve noe av alle for å lykkes. Avklaringene kan bli historiske for Sverige. Jeg håper Sverige får en stabil regjering. Det er viktig for Sverige, for Norden og for Europa.

2018-09-10 15:05:31

Orginalt innlegg på Facebook