Jeg deler denne jeg. Den sier alt jeg gjerne skulle skrevet selv 💙 Bare en liten ting til, nå er jeg så glad det bare er en uke igjen. Er alt for nervepirrende 🤞🏼

2018-10-29 19:34:59

Orginalt innlegg på Facebook

Nikolai Astrup

Dette blir en spennende uke! KrFs landsmøte skal ta et viktig veivalg på fredag. De siste ukene har vi hørt mange påstander om Høyre og regjeringens politikk, og resultatene av samarbeidet vi har hatt med KrF de siste årene. Jeg har fulgt samarbeidet tett, ikke minst de mange budsjettforlikene vi har inngått og det løpende arbeidet i Stortinget. Derfor har jeg lyst til å dele noen tanker om enkelte av påstandene som fremmes. Flere har forsøkt å sette opp skillelinjer mellom dagens regjering og en eventuell ny regjering. I Aftenposten kunne vi i dag lese at Hareide hevder at en ny retning vil innebære «bedre distriktspolitikk og en kamp mot de økte forskjellene». Jeg tror vi skal være såpass rause med hverandre og si at alle politiske partier ønsker et samfunn med små forskjeller. Så kan vi heller være litt uenige om hvilke tiltak som er mest treffsikre. Når det er sagt, er heldigvis situasjonen slik at Norge ikke har veldig høy ulikhet, til tross for et betydelig antall flyktninger som isolert sett øker ulikheten. Norge er blant landene i verden med lavest ulikhet og høyest grad av fellesfinansierte velferdsgoder. En av grunnene til det er den politikken regjeringen og KrF sammen har gjennomført de siste årene. For første gang siden Bondevik II-regjeringen, er det lagt frem en egen strategi mot barnefattigdom, som følges opp i de årlige statsbudsjettene. Sammen har vi innført gratis kjernetid i barnehagen for barnefamiliene som tjener minst, et løft for rusavhengige og bedre behandlingstilbud til dem som sliter med psykiske lidelser - for å nevne noe. Slike tiltak betyr ofte mer for en vanlig familie enn kontantoverføringer fra staten. Hvis det er skatteprofilen Knut Arild er uenig i, kan det være greit å minne om at KrF ikke bare har stått bak, men vært en pådriver for, de endringene i skattesystemet som har vært gjort. Det gjelder ikke minst KrF-modellen for beskatning av arbeidende kapital. Samtidig rokker ingen av endringene som er gjort ved at Norge har et av verdens mest omfordelende og progressive skattesystemer, der de 10 prosent på toppen betaler like mye i skatt som de 70 prosent på bunnen. Sannheten er også - i motsetning til det Knut Arild hevder - at det går så det griner i distriktene. Med Høyre i regjering har produksjonen i landbruket økt, færre gårdsbruk legges ned og nedgangen i landbruksareal har bremset opp. Det har vært et fantastisk taktskifte i byggingen av vei og bane i hele landet, noe som ikke minst er viktig for distriktenes konkurransekraft. Færre kommuner sliter med økonomien, den gjennomsnittlige arbeidsledigheten er lavere for samtlige distriktsfylker enn da regjeringen tok over. Man må stort sett ti år tilbake i tid for å finne tilsvarende tall. Troms har den laveste ledigheten noensinne. I Sogn og Fjordane er ledigheten i overkant av 1 %. Optimismen er stor i distriktene! Jeg betviler ikke at Sp har et sterkt engasjement for distriktene. Problemet er bare at politikken deres ikke virker, noe KrF og dagens regjeringspartier var skjønt enige om under åtte år med rødgrønn regjering. Agenda-leder Trygve Svensson har også vist til at en ny regjering med Ap, Sp, og KrF – med SV på vippen – vil gi et løft til frivilligheten. Grunnen er at de fire partiene vil sørge for at søndagen forblir en annerledesdag. Regjeringspartiene er, ifølge Svensson, mot å bruke søndagen med familie, venner og frivillighet. Problemet er at Svensson baserer sitt resonnement på en forvrengt virkelighet, og ikke den politikken som regjeringen faktisk fører. Høyre, Venstre og FrP gikk riktignok til valg på å fornye regelverket som sier at bare butikker under en viss størrelse, eller med et visst sortiment, kan holde åpent på søndager. Men ingen av partiene har tatt til orde for mindre tid til familie, venner og frivillighet. Og annerledesdagen har forblitt annerledes. Spørsmålet om søndagsåpne butikker representerer dermed ikke en ny retning for en eventuell ny regjering. Det har også blitt hevdet at næringspolitikken vil få en ny retning med en ny regjering. Agenda-lederen brukte ordene «nærere, mer aktiv og verdibasert». Men det er Solberg-regjeringen som har redusert formueskatten på arbeidende kapital – som er den klareste negative særbehandlingen av norsk eierskap. Og det til store protester fra venstresiden. Det er verken nært, aktivt eller verdibasert å la norske bedrifter flagge ut på grunn av dårlige rammevilkår i eget land. Et samarbeid mellom KrF og SV vil være et nytt og spennende eksperiment i norsk politikk. Men i dette samarbeidet er det liten tvil om at tyngdepunktet vil ligge hos Arbeiderpartiet. Og Arbeiderpartiet vet vi tross alt en del om. Vi vet for eksempel at de gjennom mange år har vist skepsis til ideelle krefter og private aktører. At de er redde for at fritt behandlingsvalg ødelegger våre «felles sykehus» og at friskoler truer «fellesskolen». Men dette engasjementet viser ikke annet enn at de med «fellesskap» mener offentlige tjenester. Et samfunn der man er en trussel mot fellesskapet hvis man velger en annerledes skole, og der valgfrihet og alternativer til det offentlige er forbeholdt dem med stor lommebok. Man kan alltid finne noen enkeltsaker der alle vet at KrF er enig med Ap, Sp og SV. Heldigvis er det ingen avgrunn mellom norske politiske partier. Vi deler mange av de samme målene, men vi har ulike løsninger på hvordan vi skal innfri dem. For Høyre er fellesskapet et samfunn der alle gode krefter får være med. Der man verdsetter det frivillige og personlige initiativ, og der det er lov til å velge annerledes fordi mindretallets interesser blir beskyttet. Sammen med KrF, Venstre og FrP har vi, gjennom fem år, ført en politikk som er basert på at velferdssamfunnet er noe mer enn velferdsstaten – og sammen har vi sikret at sykehuskøene har blitt kortere, klimagassutslippene lavere og jobbveksten høyere. Det håper jeg vi kan fortsette med. Godt valg, KrF!