En tom gymsal i Oslo fengsel er en trist, men talende illustrasjon på en kriminalomsorg i krise. Da det ble investert i idrettsanlegget, var tanken at en god kriminalomsorg gir et tryggere samfunn. Dette var justisminister Knut Storberget tydelig på den gang: En innsatt skal en dag bli noens nabo når dommen er ferdig sonet, og innhold i livet på innsiden av murene gjør muligheten til å takle livet på utsiden langt større. Nå står gymsalen tom mesteparten av tiden – det er så få ansatte i fengselet at de innsatte kun to ganger i uken får tilbud om aktivitet der. Det er dårlig for de innsatte, dårlig for de ansatte og dårlig for samfunnet som skal ta i mot folk etter endt soning. Høyreregjeringens nedprioritering av kriminalomsorgen og meningsløse kutt rammer stadig hardere. Hvert år pålegges de å «avbyråkratisere og effektivisere». Det betyr i praksis; kutte antall fengselsbetjenter og aktivitetsledere, det finnes ikke noe å effektivisere eller byråkrater å kvitte seg med. Da jeg besøkte Oslo fengsel i dag, møtte jeg ansatte som frykter for egen sikkerhet på jobb. De fortviler over at de knapt har tid til å snakke med de innsatte. Over at stedet som kunne hjulpet de innsatte med å få livet på beina, er blitt til ren oppbevaring. Ofte av mennesker med store psykiske problemer. Over hele landet har fengselsansatte i dag markert sin frustrasjon over regjeringens sulteforing av fengslene med en politisk streik. I kveld samles mange til en markering med vardebrenning – som tidligere ble brukt for å mobilisere når fare oppsto. Vi vil i vårt alternative budsjett reversere disse kuttene og sørger at kriminalomsorgens dyktige og samvittighetsfulle ansatte kan gjøre den krevende jobben de er satt til. (Foto: Trond Isaksen/Statsbygg)

2018-10-22 16:46:29

Orginalt innlegg på Facebook