President, I anledning Stortingets åpning og Regjeringens omtale av «Rikets Tilstand» slik vi hørte det i Trontalen, tillat meg å rapportere fra min valgkrets, Finnmark. Regjeringen har fått det for seg at et fylke ikke skal kunne eksistere med et så lavt innbyggertall som Finnmark har, 76.000 innbyggere. Størrelsen i geografisk utstrekning spiller ingen rolle sier Regjeringen. • Det spiller altså ingen rolle om Finnmark er Norges største fylke og at det på et område som er 13 % større enn Danmark skal det i følge Regjeringen ikke være mulig å gjennomføre et kommunalt selvstyre, langt mindre overføre en rekke statlige oppgaver som Regjeringen stiller i utsikt for lydige fylkesinnvånere. I parentes bemerket; i Danmark er det selv etter regionreformen i 2017 plass til hele fem – 5 – regioner. • Hva Finnmarks befolkning vil spiller heller ingen rolle for Regjeringen. At 84 % sier nei til fusjon med Troms tar Regjeringen ingen notis av. • Samtidig som Regjeringens syn er at folketallet er for lavt gjør Regjeringen alt en kan for å tappe Finnmark for ressurser. Fisket som i følge en av våre eldste- og fortsatt gjeldende lov av 27. mai 1775 tilhører finnmarkingene i felleskap sluser Regjeringen systematisk ut av fylket. I Finnmark med sine enorme mengder fisk står stadig flere kommuner uten retten til å høste av de ressurser som befinner seg «utenfor stuedøra». Regjeringens politikk har i årevis systematisk drevet en årelating som ikke bare er skammelig og rettsstridig men også uhørt i Norges-historien. Torskerettigheter som er tilhørende finnmarks-flåten krymper år for år. I 2004 hadde Finnmark 1673 kvotefaktorer i kystfisket etter torsk, noe som i 2015 var redusert til 1538 for så å bli ytterligere redusert til 1426 i 2018. I prosent betyr dette at Finnmarks andel av kystflåtens torskeressurs er redusert fra 20 % i 2004 til 16 % i dag. Om ikke regjeringen tar grep vil Finnmarks befolkning snart være uten torskerettigheter. • For meg står det klart at Regjeringens politikk vil gjøre Finnmark til en koloni med så få innvånere at det skal være enkelt for eksterne kapitalinteresser å forsyne seg med fylkets ressurser, låse fiskemottak- og bruk, og gå. Samtidig med at dette er en solid plattform for Regjeringens politikk påpekes det i Trontalen at «utfordringen er å redusere fattigdom. Arbeid er den beste måten den enkelte kan øke sin inntekt og velferd på. Regjeringen vil derfor forsterke arbeidslinjen». I Finnmark kan det enklest oppnås ved at de ungdommer som vil inn i fisket også får denne retten – gratis selvsagt – og ikke som nå ved at folk som står ved starten av livet skal måtte sette seg i bunnløs gjeld for å drive det yrket som deres forfedre har livberget seg på i tusener av år. NRK laget et godt program nylig: Drømmen om havet (https://www.nrk.no/finnmark/xl/drommen-om-havet-1.14187526) – der en av rekruttene påpeker nettopp den enorme kostnad som er forbundet med å etablere seg i fisket. Hvordan kan Regjeringen ville at kystfolket skal søke «arbeidslinja» og underforstått – ikke NAV – samtidig som Regjeringen kaster vrak på politisk styring som virkemiddel for fordeling av fiskerettigheter og kvoter blant dem som trenger det mest «de torskeavhengige» - dvs. unge aktive fiskere som skal bringe velstand til det norske folk også i årene som kommer. • Senterpartiet vil ta grep. Kvotene i fisket skal tilhøre folket i Finnmark slik som før, og derfor også fordeles til kystfolket av myndighetene i Finnmark godt i tråd med statsråd Mælands ønske om overføring av statlige oppgaver til fylkene. Disse fordeles til unge, aktive fiskere i Finnmark til levering og foredling lokalt. • Hva har vi vel ikke, vi i Finnmark, jo nettopp kvalitetsfisk som et kresent europeisk marked ikke får nok av. Er her gevinster å hente? Ja, så menn. I dag betaler importører i EU 92 kr/kg torsk. Disse verdier tilhører Finnmark og skal havne der de hører hjemme; hos oss. Geir Adelsten Iversen, Stortingsrepresentant, Senterpartiet Finnmark

2018-10-04 13:26:10

Orginalt innlegg på Facebook

Drømmen om havet

Knuter, cash og kvotebaroner. Eleonora (16) vil leve av havet. Da står utfordringene i kø.