"Sør-Fosen sijte og Fosen vind er enige", sier overskriftene om Fosen-saken nå. \n\nMen det var ikke reineierne og kraftselskapet som skulle bli enige. Det var staten som skulle reparere et pågående menneskerettighetsbrudd. Har de klart det? \n\nJeg vet meklingene har krevd mye av de samiske reineierne, så det er foreløpig gode nyheter at det omsider er kommet til en enighet. Jeg vil gratulere Jåma-familien og hele Sør-Fosen sijte med å ha kommet så langt som dette. Men vi er ikke ferdige. \n\nDet er viktig hvordan avtalen følges opp og om reineierne får reelle muligheter til å fortsette sin kulturutøvelse, slik Stortinget har vedtatt og slik Høyesterett har slått tydelig fast. \n\nOg det er mer: MDG mener at Fosen-saken fortsatt må gås etter i sømmene med en større granskning av statens håndtering. Ikke bare har det tatt over to år siden Høyesteretts tydelige vedtak om et pågående menneskerettighetsbrudd. At dette blir håndtert ved at staten, den tapende (men mektige) part her, starter en lukket mekling hvor de inviterer inn kraftselskapet, er noe vi er svært kritiske til. Staten gjør dermed reparasjonen av et menneskerettighetsbrudd til en ny forhandling, i tillegg en forhandling mellom tre parter med svært ulik grad av makt i rommet.\n\nStaten har hatt riset bak speilet hele denne tiden. Det er nemlig reineierne som har mest å tape på at det ikke blir enighet. Det var åpenbart hele tiden. Vindturbinene står der jo allerede. \n\nDermed har reineierne måttet fortsette å kjempe for sine rettigheter, mot en mektig stat og et mektig kraftselskap, nå sist bare i et "meklingsspor". Er dette en rimelig og naturlig måte å følge opp et vedtak i Høyesterett på, som har kjent konsesjonen til vindparken ugyldig, fordi den bryter menneskerettighetene? \n\nJeg mener det er uverdig. Det er en fortsettelse av undertrykkingen som reineierne opplevde da vindparken ble godkjent. Dette må vi lære av, og unngå for framtiden.\n\nI tillegg vil jeg at du skal tenke på dette: Reineierne er urfolkrepresentanter, men de er også enkeltmennesker, med et liv som skal leves. Mens Staten og kraftselskapet har kunnet bytte ut sine representanter igjen og igjen de siste tjue årene, er reineierne de samme. \n\nDet er de samme familiene som år etter år må kjempe for sine rettigheter. Dette har vært en helt dominerende del av livet deres, det har slukt enormt med krefter, og stjeler tid fra nettopp det som er deres vernede kulturutøvelse, og inntektsgrunnlag: reindrifta.\n\nJeg har selv vært på befaring på fjellområdet Storheia og sett hvor enorm denne vindparken med 80 vindturbiner er, og hvor inngripende den er for reindrifta. Reinen stopper ikke og beiter i dette området lenger, som brukte å være det beste vinterbeitet. Vindparken burde aldri vært bygget der den ligger, selv om formålet med fornybar energi er hederlig og nødvendig i seg selv.\n\nAndre alternativer til plassering av turbinene, som ville rammet reindrifta langt mindre og kunne produsert like mye energi, ble aldri seriøst vurdert. Det er svært kritikkverdig og også noe Høyesterett viser til i sine drøftinger.\n \nVi trenger mer fornybar energi, men vi må gjøre det smart, og ikke på bekostning av sårbar natur eller urfolks rettigheter! En start for å få til det, er å etablere det som et grunnleggende prinsipp. \n\nDet gjenstår å se om dette meklingsresultatet er en god nok måte for staten å reparere det pågående menneskerettighetsbruddet. Jeg jubler i alle fall ikke ennå.

2023-12-18 20:44:10

Orginalt innlegg på Facebook

"Sør-Fosen sijte og Fosen vind er enige", sier overskriftene om Fosen-saken nå. \n\nMen det var ikke reineierne og kraftselskapet som skulle bli enige. Det var staten som skulle reparere et pågående menneskerettighetsbrudd. Har de klart det? \n\nJeg vet meklingene har krevd mye av de samiske reineierne, så det er foreløpig gode nyheter at det omsider er kommet til en enighet. Jeg vil gratulere Jåma-familien og hele Sør-Fosen sijte med å ha kommet så langt som dette. Men vi er ikke ferdige. \n\nDet er viktig hvordan avtalen følges opp og om reineierne får reelle muligheter til å fortsette sin kulturutøvelse, slik Stortinget har vedtatt og slik Høyesterett har slått tydelig fast. \n\nOg det er mer: MDG mener at Fosen-saken fortsatt må gås etter i sømmene med en større granskning av statens håndtering. Ikke bare har det tatt over to år siden Høyesteretts tydelige vedtak om et pågående menneskerettighetsbrudd. At dette blir håndtert ved at staten, den tapende (men mektige) part her, starter en lukket mekling hvor de inviterer inn kraftselskapet, er noe vi er svært kritiske til. Staten gjør dermed reparasjonen av et menneskerettighetsbrudd til en ny forhandling, i tillegg en forhandling mellom tre parter med svært ulik grad av makt i rommet.\n\nStaten har hatt riset bak speilet hele denne tiden. Det er nemlig reineierne som har mest å tape på at det ikke blir enighet. Det var åpenbart hele tiden. Vindturbinene står der jo allerede. \n\nDermed har reineierne måttet fortsette å kjempe for sine rettigheter, mot en mektig stat og et mektig kraftselskap, nå sist bare i et "meklingsspor". Er dette en rimelig og naturlig måte å følge opp et vedtak i Høyesterett på, som har kjent konsesjonen til vindparken ugyldig, fordi den bryter menneskerettighetene? \n\nJeg mener det er uverdig. Det er en fortsettelse av undertrykkingen som reineierne opplevde da vindparken ble godkjent. Dette må vi lære av, og unngå for framtiden.\n\nI tillegg vil jeg at du skal tenke på dette: Reineierne er urfolkrepresentanter, men de er også enkeltmennesker, med et liv som skal leves. Mens Staten og kraftselskapet har kunnet bytte ut sine representanter igjen og igjen de siste tjue årene, er reineierne de samme. \n\nDet er de samme familiene som år etter år må kjempe for sine rettigheter. Dette har vært en helt dominerende del av livet deres, det har slukt enormt med krefter, og stjeler tid fra nettopp det som er deres vernede kulturutøvelse, og inntektsgrunnlag: reindrifta.\n\nJeg har selv vært på befaring på fjellområdet Storheia og sett hvor enorm denne vindparken med 80 vindturbiner er, og hvor inngripende den er for reindrifta. Reinen stopper ikke og beiter i dette området lenger, som brukte å være det beste vinterbeitet. Vindparken burde aldri vært bygget der den ligger, selv om formålet med fornybar energi er hederlig og nødvendig i seg selv.\n\nAndre alternativer til plassering av turbinene, som ville rammet reindrifta langt mindre og kunne produsert like mye energi, ble aldri seriøst vurdert. Det er svært kritikkverdig og også noe Høyesterett viser til i sine drøftinger.\n \nVi trenger mer fornybar energi, men vi må gjøre det smart, og ikke på bekostning av sårbar natur eller urfolks rettigheter! En start for å få til det, er å etablere det som et grunnleggende prinsipp. \n\nDet gjenstår å se om dette meklingsresultatet er en god nok måte for staten å reparere det pågående menneskerettighetsbruddet. Jeg jubler i alle fall ikke ennå.