Jeg har ingen gud. Men i kveld folder jeg hender og bøyer hodet. Akkurat nå vet jeg ikke hva annet jeg kan gjøre. Utover å skrive dette: Natt til lørdag tok politiet seg inn i hjemmet til Taibeh Abbasi og hennes godt integrerte familie. De ble sendt ut med gråt, desperasjon og hyl (iflg vitner) etter syv år i Norge. Siste nytt er at Taibehs mor er blitt så syk under uttransporteringen, at hun skal tilbake til Norge. De tre barna hennes tvangssendes fortsatt til et Kabul i bomberegn. I 2017 traff jeg Taibeh og hennes venn Sigve på Thora...