Søket ga 556 treff.
Klokt av Raymond Johansen om Oslo, byer og klimapolitikk:
Det er skuffende å se at Statsministeren avviser tanken om et nytt klimaforlik. I rask rekkefølge denne høsten har vi fått klimapanelets alarmerende 1,5 graders-rapport, beslutningene fra #Katowice som må følges opp med økte nasjonale ambisjoner og raskere omstilling, EUs ambisiøse planer for avkarbonisering innen 2050 som kraftig vil redusere etterspørselen etter petroleum i Europa og og en svært viktig NOU om Norges #klimarisiko. Arbeiderpartiet og SV mener det er på tide med et nytt klimaforlik i Norge, med vekt på grønn omstilling, ikke minst av næringslivet, og på hvordan de som berøres best kan inkluderes slik at omstillingen også...
Skriver om FNs klimadiplomati i Dagens Næringsliv i dag. Gitt krevende tider i internasjonal politikk, var #Katowice-møtet faktisk ganske vellykket. Nøkkelen nå ligger i effektiv oppfølging fra medlemslandene.
Kloke ord om rettferdig omstilling i FriFagbevegelse: «-En rettferdig omstilling skal ikke være en defensiv kamp mot endringer, men et proaktivt program for hvordan alle skal være med»
Klassekampens klimapanel oppsummerer klimatoppmøtet #COP24 i Katowice: Mye bra, men også forbedringspunkter. Selv ser jeg glasset som halvfullt: FNs klimaarbeid forblir svært viktig. En felles regelbok er et fremskritt, men enkeltland må samtidig sette ambisiøse, nasjonale mål om vi skal ha håp om å bremse klimaendringene. Vi har ingen tid å miste.
Klimatoppmøtet #COP24 i Katowice kom endelig i mål, godt over et døgn på overtid, og etter til tider ganske tøffe forhandlinger. Vi har nå en «regelbok» for hvordan Paris-avtalen skal tolkes og gjennomføres, og vi unngikk en uheldig todeling av reglene mellom ulike typer land. Det er nå også enighet om at rike land har er viktig medansvar for klimatilpasning og overgang til fornybar energi i utsatte utviklingsland. Enkelte spørsmål måtte utsettes til senere møter, noe som ikke er optimalt. Jeg skulle også gjerne sett mer konkrete løfter om kutt allerede nå fra flere land. Men alt i alt, gitt...
Under #COP24 i #Katowice diskuterte generalsekretæren i fagbevegelsens internasjonale sammenslutning ITUC, Sharan Burrow, og jeg Nordens erfaringer med likestiling, bærekraft og rettferdig omstilling. Resultatet finner du i denne podcasten:
Sammen med parlamentariker-kolleger fra Sør-Afrika, Finland og Europaparlamentet ble jeg utspurt av et knippe dyktige nordiske ungdomsdelegater på #COP24, med Changemakers Mari Hasle Einang og KFUK-KFUMs Sofie Nordvik i spissen. Ungdommen skal leve med klimaendringene lenge, så det er ekstra viktig at deres stemme blir hørt her. De hadde mye viktig å si, også. #talanordic
#COP24: Else-May Botten intevjuer Penelope Lea fra Miljøagentene og Barnas Klimapanel i #i Katowice. Hun minner oss om at barna skal leve enda lengre med konsekvensene av klimaendringene enn oss voksne, og at vi må bestemme klokt for dem også!
Kollega Else-May Botten og jeg er på #COP24 i #Katowice. Her snakker vi med Idar Kreutzer fra Finans Norge om #Klimafinansiering i den nordiske paviljongen #talanordic #notdicsolutions
Lederen for IPCC - FNs klimapanel, Hoesung Lee, slår fast at karbonfangst- og lagring (CCS) er helt avgjørende om vi skal lykkes med å begrense oppvarmingen av kloden til 1,5C. Å lykkes uten CCS vil bli langt dyrere og mye mer krevende, ikke minst for norsk industri. For Arbeiderpartiet er det svært viktig at Norge opprettholder fullt trykk på teknologiutviklingen på dette feltet. #COP24 #Katowice Else-May Botten
På klimatoppmøtet #COP24 i Katowice. Startet dagen i en paneldebatt om likestilling, sosialt ansvar og rettferdig omstilling sammen med ITUCs generalsekretær Sharan Burrow. Fagbevegelsens rolle er avgjørende om vi skal lykkes i overgangen til et bærekraftig samfunn. Klimakampen og kampen for et godt arbeidsliv må gå hånd i hånd. Som Burrow sier: «-there are no jobs on a dead planet».
Klimapolitikken må være rettferdig og inkluderende om vi skal lykkes. Det grønne skiftet skaper samtidig nye muligheter - hele landet rundt. Nord-Norge kan bli en vinner i omstillingen. Min gode kollega Cecilie Terese Myrseth og jeg skiver om dette i Nordlys’ Nordnorsk debatt i dag.
Verden må bli karbonnøytral innen 2050. Den omstillingen vi skal igjennom de neste 20-30 årene, blir minst like krevende som gjenoppbyggingen etter krigen. Vi kommer rett og slett ikke lykkes hvis ikke omstillingen er rettferdig, og hvis ikke de som berøres av den, er med på reisen. Klimapolitikk, næringspolitikk og fordelingspolitikk må gå hånd i hånd. Fagbevegelsens rolle blir helt avgjørende. Hans-Christian Gabrielsen og jeg snakker om dette i dagens Klassekampen:
I forrige uke deltok jeg i denne bredt anlagte samtalen om internasjonale megatrender innen krig, fred, klima og internasjonalt samarbeid (og mangelen på slikt). Samtalen fant sted på Medelhavsmuseet i Stockholm, og skjedde i tilknytning til høstens styremøte i fredsforskningsinstituttet SIPRI. Alle vi som deltok i panelet er medlemmer av SIPRIs internasjonale styre, der mye erfaring fra internasjonalt toppnivå er samlet. Vi synes selv samtalen ble ganske god! (Link til video under).
Når EU nå skjerper klimamålene, bør Norge gjøre det samme. Vi skal samarbeide nært med EU om klima og da er der naturlig også å ha samme, høye ambisjon for våre egne utslippskutt.
Kurvene fortsetter å gå feil vei: oppover. Klimatoppmøtet i Katowice, Polen denne og neste uke må se dette som er alvorlig varsel: der haster med å konkretisere planene for hvordan Paris-målene skal nås, og alle må ta sin del av ansvaret. Omstilling er både mulig og nødvendig, men krever klare politiske valg.
EU-kommisjonen tar sikte på å kutte 45% av utslippene innen 2030. Om blir EUs nye ambisjonsnivå, er det høyst unaturlig om vi i Norge skulle være mindre ambisiøse. Klimatoppmøtet i Katowice (Polen) neste uke blir en milepæl i arbeidet for å omdanne Paris-avtalens intensjoner til konkret handling. Med felles innsats har EU også overoppfylt sine 2020-mål, med 22% kutt så langt siden 1990, mens vi i Norge ligger er godt stykke bak våre egne 2020-mål.
Klimakrisen er så alvorlig at vi må disponere de relativt begrensede CO2-utslippene vi fortsatt har igjen med stor varsomhet. Derfor må vi føre to budsjetter - et statsbudsjett, for hvordan vi disponerer inntekter og utgifter, og et klimautslippsbudsjett, som viser hva ulike tiltak betyr for klimautslippene. Mens det kommer nye statsbudsjett, er utslippsbudsjettet endelig. Vi får ikke et nytt på mange hundre år. Det holder ikke lengre med sektorvise ambisjoner, vi må ha konkrete handlingsplaner, og føre tydelig regnskap, også for utslippene.
