Søket ga 263 treff.
Tanzanias første kvinnelige president, Samia Suluhu Hassan er et stort forbilde for mange. Etter å ha kommet til makten har hun satt likestilling og åpenhet høyt på agendaen.\nHun har utnevnt kvinnelige ministre for utenriks, forsvar, helse, naturressurser og turisme, handel og industri, land og arbeid. \nHennes agenda har også først til større åpenhet i samfunnet. Pressen har fått større frihet og flere mediekanaler som tidligere var stengt, har nå åpnet opp. Hun har også satt i gang dialog med flere samfunnsaktører, religiøse ledere, sivilt samfunn og akademia, som kan nå opptre friere.\n\nFoto: State House
I revidert nasjonalbudsjett omdisponerte vi mer penger til matsikkerhet og Norge bevilget ekstra midler til Tanzania Social Action Fund som fokuserer på ekstrem fattigdom og matsikkerhet. Gjennom sitt public work programme har de bidratt til helt konkrete byggeprosjekter som dammen i landsbyen Chichembe. Dette skaper et mer stabilt inntektsgrunnlag når jordbruksområdene også kan dyrkes i tørkeperioder.
I lys av Russlands invasjon av Ukraina har tilliten mellom det det globale sør og Vesten blitt satt under press. På toppmøtet om klimatilpasning i Afrika, i Rotterdam, kom frustrasjonen tydelig frem. Fra deres ståsted er det bittert å se hvordan finansiering til Ukraina raskt kommer på plass, mens forpliktelsene til klimafinansiering fra Paris og Glasgow går sakte. Norge skal levere på forpliktelsene, og innen 2026 dobler vi klimafinansieringen. Innenfor denne rammen skal vi minimum tredoble innsatsen til klimatilpasning. For Afrika er klimatilpasset landbruk helt kritisk for å kunne øke sin matproduksjon.\nNorge skal være solidarisk med Ukraina, samtidig som vi...
Med utfordringer som klima- og naturkrisen, krig i Ukraina, høye energipriser i Europa og usikkerhet rundt den globale matsikkerheten, er jeg glad for at regjeringen satser på forskning på internasjonale spørsmål. Disse prosjektene skal bidra med viktig kunnskap for fremtidens norske utenriks- og utviklingspolitikk.\n
Gassprisene i Europa får konsekvenser langt utover eget kontinent. Mangel på gjødsel kan medføre at vi for første gang står foran en situasjon der det ikke produseres nok mat i verden til å fø klodens befolkning. Yara varsler nå at de må stenge flere fabrikker i Europa. Selv om selskapet har tjent astronomiske 27 milliarder kroner i første halvår, gjør gassprisene at de må kutte i produksjonen. Jeg har brukt katastrofebegrepet mange ganger de siste månedene. Men alt går fra vondt til verre. At en gigaprodusent som Yara nå reduserer produksjonsvolumet betydelig gjør at den globale matkrisen blir enda mer...
Vår generasjon kan ikke ødelegge ressursene våre barn, barnebarn og barnebarns barn trenger for å produsere maten sin! Matjorda må vernes. Stolt over å være på samme lag som Ashish fra Eidsvoll 🍀💪🏻
Vi må ha mer ressurser, men vi må også sørge for at vi unngår overlapping og at vi er godt koordinert i det vi gjør. Norge har en sterk stemme for matsikkerhet i internasjonale fora. Min ambisjon er at den skal bli sterkere.\n\n
Nøkkelen til å nå FNs bærekraftsmål om null sult ligger i å styrke lokal matproduksjon.
Jobben for global matsikkerhet har stått på agendaen min i Arendalsuka. Takk til alle arrangørene for gode møter, og til alle som har deltatt med gode innspill!\nRegjeringen har satt matsikkerhet i fokus i utviklingspolitikken. Jeg er helt enig med Erling Aas-Eng fra Norges Bondelag om at det er mange erfaringer fra norsk landbruk vi må ta med oss i utviklingspolitikken. Norsk kompetanse for å organisere bønder er f. eks etterspurt i mange utviklingsland, og jeg er glad for at Bondelaget ønsker å bidra med sin erfaring for å bygge landbruket og lokale verdikjeder i utviklingsland!
De nordiske landene trenger å samarbeide tett på miljøfeltet - når det gjelder våre felles hav er det åpenbart at vi må hjelpe hverandre. Nordisk ministerråd har som visjon at Norden skal bli verdens grønneste og mest integrerte region innen 2030 - og idag møtes statsministrene våre i Oslo for å diskutere dette 🇦🇽🇸🇪🇳🇴🇮🇸🇫🇴🇫🇮🇩🇰
Olsokfeiring og åpning av Lagtinget på Færøyene har vært en fantastisk opplevelse. Broderfolket vårt i havet har mye å lære oss av å holde identitet og kultur i hevd. Kapproing, allsang ved midnatt og ringdans på torget. Tinganes, ved havna i Tórshavn, er verdens eldste tingsted - fra 840. Det nordiske samarbeidet er utrolig viktig, og vi må styrke og utvikle det. Felles språk og identitet gjør at vi blir sterkere sammen, i en urolig verden. Litt artig at færøyingene feirer en norsk helgen mer enn nordmennene gjør - borger bra for tusenårsjubileet i 2030!
Skal vi ha matproduksjon i Norge må det produseres i hele landet og vi må bruke det ressursgrunnlaget vi har - fra flatbygdene på østlandet til fjellgårdene på vestlandet. \nNorge kan og må produsere mest mulig av maten vår sjøl slik at vi ikke blir sårbare med for mye import, og at vi ikke skal bidra til å drive opp matprisene på det internasjonale markedet.
Algemat er spennende og bærekraftig mat både for folk og fe. Det smaker faktisk riktig godt også! Bjørnar Skjæran og jeg fikk teste resultatet av samarbeidet mellom NMBU på Ås og Landbruksuniversitetet i Portugal.
Fiskelykke i Nordfjella, men jeg er dypt bekymra over magasinfyllingen vi ser i mange vassdrag. Her i Gyrinosvatn, og Hallingdal forøvrig, er vannstanden 5 meter under normalen. Én viktig bekymring handler om beredskapen vår når det gjelder kraftforsyning. Energiprisene gjør eksport lukrativt, men vi må planlegge for norske vintre. Den andre bekymringen er hva så lav vannstand betyr for miljøet og fisken vår. ved Gyrinos møtte vi et månelandskap ved breddene der ørret vanligvis beiter. På tide å skjerpe kravene til minstevannføring? Jeg mener ja!
I dag fikk jeg æren av å åpne min favorittfestival - Førdefestivalen!\nMed folkemusikk og kultur fra hele verden forenes vi fellesskap om friheten til å uttrykke seg gjennom sang, dans og kunst.\nKongolesisk rumba, kvinnelige utøvere av folkemusikk fra Iran og Afghanistan, samisk musikk fra Finland…. fantastisk!
Ukraine Recovery Conference #URC2022 \n\nØdeleggelsene i Ukraina er enorme og gjenoppbyggingen av landet vil bli krevende! \nNorge vil gi videre støtte til Ukraina, både på kort og lang sikt. Verdens matsikkerhet er også avhengig av at vi greier å gjenoppbygge Ukraina. Infrastruktur skal bygges, jorder og havner skal ryddes for miner. Dette arbeidet kommer til å ta lang tid og vil kreve at Norge er en stabil partner over mange år.\n\nPresident Zelensky var klar i sin tale. Hvis våre verdier om demokrati og fred skal ha en framtid er det helt avgjørende at vi også stiller opp når oppmerksomheten rundt...
En fersk FN-rapport viser at over 1/3 av verdens fiskebestander blir overfisket og at trenden går feil vei. Utviklingsland og særlig små øystater mangler imidlertid ofte verktøy som lar dem overvåke fiskeriaktivitetene i egne farvann. Norge deler satelittdata med utviklingsland for å bidra i kampen mot tjuvfiske.\n\nNorge har utviklet et unikt verktøy for satellittsporing og tverretatlig samhandling for å avdekke ulovlig fiske. Gjennom fem statseide norske mikrosatellitter blir det hver dag samlet inn 5,7 millioner og hvert år 2,1 milliarder sporingssignaler (AIS-data) fra hele verden. Denne teknologien kan utgjøre en stor forskjell for land som ikke har råd til å...
Havet gir oss mat og er en dyrebar ressurs! Langsiktig og bærekraftig forvaltning må ligge til grunn, slik at også fremtidige generasjoner får arbeidsplasser, mat og kan nyte godt av havet.
Havet vil i fremtiden spille en enda større rolle for verdens matsikkerhet. På FNs havkonferanse snakket jeg om hvor viktig det er å ta vare på de marine ressursene slik også fremtidige generasjoner kan nyte godt av disse. Det er et enormt kunnskapsbehov om havet. Derfor er mer forskning, deling av data og erfaringsutveksling kjempeviktig for hvordan vi balanserer bruk og vern.\n\nDen norske bistandsinnsatsen bidrar til å realisere mulighetene og potensialet som ligger i havet. Til grunn for havbistanden ligger målet om at de fattigste og mest sårbare i verdens også skal kunne dra nytte av havet!
