I går holdt jeg dette innlegget i salen i forbindelse med likestillingsministerens likestillingspolitiske redegjørelse for landet:\n\nHvor er det blitt av alle gutta? Av 33 innmeldte innlegg så langt er det kun innlegg fra seks av våre mannlige stortingsrepresentanter.\n\nJeg er glad for å bo i et land med en likestillingsminister, og jeg er spesielt glad for at denne ministeren er arbeiderpartipolitiker. Jeg ønsker å takke likestillingsministeren for en god redegjørelse tirsdag – selv om jeg selvfølgelig skulle ønske vi hadde kommet lenger i 2022.\n\nJeg er spesielt glad for budskapet om at vi skal bygge på innsats vunnet av fagbevegelsen, og at det spiller en avgjørende og viktig del i arbeidet for å oppnå likestilling. Og ministeren har helt rett: Vi har ikke et likestilt arbeidsliv. Vi vet også at likestilling krever politiske vedtak for å virkeliggjøres, og mange av oss vet at likestilling starter i hjemmene. Det er avgjørende viktig at begge foreldre får mulighet til å utøve omsorg for sine barn i en tidlig fase.\n\nFlere i denne salen har i vårsesjonen pekt på at foreldrene selv må ha frihet til å velge. Man har sågar kommet med forslag om å fjerne folks sikkerhet for å kunne ta ut permisjon. Men det er illusorisk å tro at det er foreldrene som har denne friheten. Det har de aldri hatt når det gjelder inntektssikringen. Mang en gravid har møtt opp på fagforeningskontorene gråtende fordi det passet dårlig å bli gravid akkurat nå – for arbeidsgiver. Det er et paradoks at så mange fremdeles går med klump i magen – i dobbelt forstand – når de skal fortelle arbeidsgiveren sin om det som burde være verdens beste nyhet. For det er jo det: En ny verdensborger er selve symbolet på framtidshåp, ikke bare her i Norge, men for en hel verden. Det er ikke helt tilfeldig at alt fra paver til presidenter fyker rundt og løfter på spedbarn og deler ut kyss.\n\nMens kvinner gruer seg til å fortelle arbeidsgiver om at nå går det mot permisjonstid, kan vi lese om at menn frykter for å miste karrieremomentum, og at bedrifter betaler seg ut av foreldrekvoten for menn med bonuser som skal finansiere mors bortfall av inntektssikring, for at far skal møte på jobb i finanssektoren. Med det forhindres omsorgsrollen. Det er ikke frihet å frata vernet lovgiver har gitt for å balansere maktforholdet mellom arbeidsgivere og arbeidstakere.\n\nLikestilling starter med omsorgsrollen. Den må vi hegne om.

2022-05-13 14:19:41

Orginalt innlegg på Facebook

I går holdt jeg dette innlegget i salen i forbindelse med likestillingsministerens likestillingspolitiske redegjørelse for landet:\n\nHvor er det blitt av alle gutta? Av 33 innmeldte innlegg så langt er det kun innlegg fra seks av våre mannlige stortingsrepresentanter.\n\nJeg er glad for å bo i et land med en likestillingsminister, og jeg er spesielt glad for at denne ministeren er arbeiderpartipolitiker. Jeg ønsker å takke likestillingsministeren for en god redegjørelse tirsdag – selv om jeg selvfølgelig skulle ønske vi hadde kommet lenger i 2022.\n\nJeg er spesielt glad for budskapet om at vi skal bygge på innsats vunnet av fagbevegelsen, og at det spiller en avgjørende og viktig del i arbeidet for å oppnå likestilling. Og ministeren har helt rett: Vi har ikke et likestilt arbeidsliv. Vi vet også at likestilling krever politiske vedtak for å virkeliggjøres, og mange av oss vet at likestilling starter i hjemmene. Det er avgjørende viktig at begge foreldre får mulighet til å utøve omsorg for sine barn i en tidlig fase.\n\nFlere i denne salen har i vårsesjonen pekt på at foreldrene selv må ha frihet til å velge. Man har sågar kommet med forslag om å fjerne folks sikkerhet for å kunne ta ut permisjon. Men det er illusorisk å tro at det er foreldrene som har denne friheten. Det har de aldri hatt når det gjelder inntektssikringen. Mang en gravid har møtt opp på fagforeningskontorene gråtende fordi det passet dårlig å bli gravid akkurat nå – for arbeidsgiver. Det er et paradoks at så mange fremdeles går med klump i magen – i dobbelt forstand – når de skal fortelle arbeidsgiveren sin om det som burde være verdens beste nyhet. For det er jo det: En ny verdensborger er selve symbolet på framtidshåp, ikke bare her i Norge, men for en hel verden. Det er ikke helt tilfeldig at alt fra paver til presidenter fyker rundt og løfter på spedbarn og deler ut kyss.\n\nMens kvinner gruer seg til å fortelle arbeidsgiver om at nå går det mot permisjonstid, kan vi lese om at menn frykter for å miste karrieremomentum, og at bedrifter betaler seg ut av foreldrekvoten for menn med bonuser som skal finansiere mors bortfall av inntektssikring, for at far skal møte på jobb i finanssektoren. Med det forhindres omsorgsrollen. Det er ikke frihet å frata vernet lovgiver har gitt for å balansere maktforholdet mellom arbeidsgivere og arbeidstakere.\n\nLikestilling starter med omsorgsrollen. Den må vi hegne om.