Jeg er bekymret for retningen i norsk skolepolitikk. \n\nRegjeringen har satt ned et utvalg som skal se på de nasjonale prøvene og foreslå tiltak og nye modeller for å utvikle kvaliteten i norske skoler. Et av målene er at det skal være færre prøver. Det er ikke et godt utgangspunkt. Skal vi ha kunnskap i skolen, må vi også ha kunnskap om skolen.\n\nVi må gjerne se hvordan vi kan bruke nasjonale prøver bedre, men vi bør først og fremst fokusere på problemet: At altfor mange går ut av skolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig. \n\nStadig brukes Fagfornyelsen som en brekkstang for å vurdere alle tilsynelatende gode tiltak i skolen. Senest både i debatten om eksamen og nå om de nasjonale prøvene.\n\nFagfornyelsen har ikke gjort grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving, regning mindre viktig. Nasjonale prøver, kartleggingsprøver og PISA gir viktig informasjon om hvordan det står til med elevene. De bidrar til å oppdage kunnskapshull, slik at vi kan sette inn tiltak og følge opp.\n\nDet er ingen som mener at vi skal ha disse prøvene for moro skyld. Kartleggingene er et viktig verktøy for lærere, skoleeiere og lokalpolitikere for å følge opp skolene i sitt lokalsamfunn og sette inn nødvendige tiltak, og gjøre forbedringer.\n\nHovedproblemet i norsk skole i dag er ikke at elevene bruker om lag 15 timer på å gjennomføre obligatoriske nasjonale prøver og kartleggingsprøver gjennom 13 år på skolen. Det er at alt for få av de kan lese, skrive og regne godt nok.\n\nJeg frykter at regjeringen sakte men sikkert går mot mindre åpenhet, færre resultater og for mange styringsmål. Da blir ingenting prioritert. Det taper elevene på. Det er ingen tvil om at kampen om kunnskapsskolen blir viktig de neste årene.\n\n

2022-04-02 16:31:37

Orginalt innlegg på Facebook

Brenna varsler endringer i testsystemet i skolene

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) mener det er på tide å se på nasjonale prøver i de norske skolene med nye øyne, melder Aftenposten.