En iskald januardag i 2006 traff jeg Kari Elisabeth Kaski for første gang. Hu var aktiv i Sør-Varanger Natur og Ungdom. Jeg var leder i Naturvernforbundet. Hu gjorde et enormt inntrykk. I bilen på vei til Pasvikdalen spurte jeg henne om hva hun skulle gjøre når hun var ferdig med videregående. «Æ ska te Frankrike å studer» sa hun på klingende Finnmarksdialekt. Jeg ble kjempeskuffa. Tenk å sløse bort et så stort talent på studier. Heldigvis kom hun tilbake. I dag har jeg gleden av å jobbe sammen henne på Stortinget. Det er kult og utfordrende. Du skal stå tidlig opp om morran for å holde følge med henne.