Person / Aktør:
Delt innhold:
En vanskelig tid krever vanskelige avgjørelser. I dag tar vi en slik.
Krisen vi står i, rammer mange mennesker svært hardt. Liv og helse settes i fare, og folk mister jobbene sine. De økonomiske konsekvensene for landet og for enkeltpersoner er store. Situasjonen endres fra dag til dag, og det er nødvendig for regjering og Storting å fortløpende sette i verk tiltak.
Nå handler det om å være beredt for alt. Vi vedtar økonomiske krisepakker– for å unngå konkurser og redde arbeidsplasser. Vi gjør alt vi kan for å styrke sykehusene og kommunene – for at helsevesenet vårt skal være best mulig rustet. I dag vedtar Stortinget også en lov som skal sikre at landet kan styres effektivt i en krisetid.
Våre lover og regler er ikke rigget for en så akutt og omfattende utfordring som den vi står i, og regler må endres hurtig. Justisdepartementet har allerede pekt på flere hundre ulike områder der regler utviklet for normale tider vil stå i veien for de nødvendige tiltakene vi må gjøre nå. Som å sikre at vi har nok bemanning i helsetjenesten og i NAV, at folk får utbetalt dagpenger etter de nye reglene Stortinget har vedtatt, og at bygninger på kort varsel kan brukes som midlertidig sykehus, bosted eller lager selv om de er regulert for noe annet. Eller at domstolene kan ha digitale møter i stedet for å kreve fysisk oppmøte, og at tidsfrister for ulike typer saksbehandling kan utsettes når så mange er borte fra jobb samtidig.
Den tiden det vanligvis krever å endre lover i Stortinget, kan det være vi ikke har i denne krisetiden. Derfor har regjeringen bedt om fullmakt til å endre de lover og regler som er nødvendig for å begrense skadevirkningene av koronautbruddet.
Forslaget som kom fra regjeringen, var for vidtgående og hadde for lang varighet. Det var opposisjonen i Stortinget enige om fra starten av. Vi var samtidig enige om at det kan være riktig å gi regjeringen større mulighet til å ta beslutninger uten å gå veien om Stortinget, men med helt klare og forsvarlige begrensinger.
Jeg har gjennom de siste døgnene ledet arbeidet med å finne de riktige begrensingene. Vi har lyttet til innvendingene fra noen av landets ledende jurister og formulert endringer i lovutkastet som gjør at fullmaktene blir så små som mulig, så korte som mulig og prosessene så gjennomsiktige som mulig, samtidig som vi sikrer at myndighetene kan snu seg raskt for å holde hjulene i gang og levere trygge tjenester i en svært krevende tid. Et samlet Storting stiller seg i dag bak den nye lovteksten.
De viktigste endringene vi har blitt enige om, er:
- Regjeringen ba om seks måneders varighet for loven. Stortinget sier én måned.
- Regjeringen ba om en generell fullmakt. Stortinget har begrenset fullmakten til å gjelde lovene det haster mest å endre.
- Regjeringen la opp til at manglende støtte hos en tredel av Stortinget var nok til å stoppe en forskrift. Stortinget har sørget for at denne sikkerhetsventilen vil fungere i praksis, også dersom Stortinget ikke kan samles på vanlig måte.
Det har også vært viktig for oss å understreke:
Dette er ikke en fullmakt for at regjeringen kan føre den politikken de ønsker. Fullmaktsloven kan bare kan brukes dersom det på grunn av koronautbruddet haster så mye å gjennomføre tiltaket at vanlig saksbehandling ikke er forsvarlig.
Dette er ikke en fullmakt til arbeidsgivere om at de kan bruke arbeidstakere som de vil. Stortinget understreker at partene i arbeidslivet skal involveres i alle saker som har med arbeidslivet å gjøre, og deres syn skal det legges vekt på. Arbeiderpartiet skal følge nøye med på dette.
Og: Dette er ikke en fullmakt som kan sette Grunnloven til side. Tvert imot sier vi eksplisitt i loven at innskrenking av rettigheter kan bare gjøres så langt det er forenlig med Grunnloven og menneskerettighetene.
Til slutt: Stortinget viser igjen at vi kan stå samlet når det er nødvendig. Det har vært et godt og intenst samarbeid med de andre partiene gjennom de siste dagene. Vi gjør i dag et vedtak som ingen av oss gjør med lett hjerte. Vi gjør det for å sette fellesskapet i stand til å hjelpe best mulig og til å holde landet i gang gjennom en krise som rammer oss alle.