Jeg vet at partiet leter etter svarene på lekasjen av velgere til populistiske partier. I dag vil jeg fortelle en hverdagshistorie fra egen sfære. Gutten i huset sjekket med et norsk spedisjonsfirma om de tok inn sommervikarer på lager eller som hjelpemann på bil. Svaret var ja, men de tar kun inn polakker. Og heri ligger noe av kjernen En gryende følelse av maktesløshet og svik fra myndigheter som gjennom sine beslutninger og kompromisser stilltiende og tilsynelatende handlingslammet svikter sitt eget folk i solidaritet med arbeidere fra EU land gjennom "friheten" om flyt av arbeidskraft. Vi forstår intensjonen med denne flyten for å underbygge veksten og behovet der igjennom. Men det vi IKKE forstår er hvordan våre politikere orker å gå og legge seg og få sove med vissheten om at å avgi slik kontroll med unge menneskers skjebne er helt greit og en pris disse unge må betale for nasjonens ve og vel. Man trenger ikke stor historisk kunnskap eller master i sosiologi for å forstå hvor lett man i håpløshetens tåke blir dradd i beste fall i populistisk retning. For ikke å snakke om ekstreme retninger. Det hjelper lite og det normaliserer heller ikke problemet at i store deler av Europa mister velgerne troen på at sosialdemokratiet har løsningene. Og det er her jeg ikke kan slutte å undres. Vi vet hva problemene er, men ser ikke ut til å ville sette nasjonens mennesker foran inngåtte avtaler som tilsynelatende skal løse konstruerte og villede handels barrierer. Så kjære mitt parti, det er nok nå! Det holder nå, solidariteten må få fotfeste her hjemme før vi retter blikket for mye utover. Realitet og solidaritet, i den rekkefølgen bør være mantra i arbeidslivs politikken til partiet. Det må synes HÅP ellers blir det fort "jævlifisering" av selv de minste ting.

2018-04-30 22:51:59

Orginalt innlegg på Facebook