Person / Aktør:
Bjørnar Moxnes - Rødt
Bjørnar Moxnes - Rødt
Parti: R

Innlegg:
På Dagsrevyen i kveld kom Erna Solberg med en oppfordring til menn som måtte ha dårlig samvittighet: «De har ingen rett til å tafse eller bruke makten eller rollen de har» På spørsmål fra Aftenposten om hva som kan gjøres politisk med seksuell trakassering svarer Høyres kulturminister at «Når det er snakk om holdninger og kulturendring, er det ikke først og fremst lovgivning som må til» I én forstand har stats- og kulturministeren helt rett. Menn har ingen rett til å tafse, og vi politikere kan ikke bare vedta bedre holdninger. Samtidig - hva er det skuespillerne selv peker på? Og hva har de til felles med kvinner i akademia som utsettes for seksuell trakassering? I oppropet #stilleforopptak skriver skuespillerne: «Grunnene til at det har vært stille så lenge, er flere: De aller fleste skuespillere i Norge er frilansere på kortere kontrakter, noe som gjør det å anmelde trakassering eller overgrep til en risikosport – vi risikerer å bli sett på som vanskelige og dermed kanskje ikke få flere jobber» Rapporten om sextrakassering fra Det juridiske fakultet i Oslo viser hendelser der særlig yngre kvinner i midlertidige stillinger har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet, spesielt fra eldre mannlige professorer. Tillitsvalgt ved fakultetet, Kaja Sandelmann, sier: «Det er mange midlertidig ansatte i vitenskapelige stillinger, og de jobber ofte flere år i en sårbar situasjon hvor de er avhengige av det faglige miljøet rundt seg». En fellesnevner her er makt – og avmakt. Situasjonen du står i som midlertidig ansatt, som hyret inn på et prosjekt, der sjefen bestemmer om du har en jobb å gå til neste måned eller ikke, den ansatte som er prisgitt sjefens vilkårlige velvilje – og dermed i sjefens vold. Det er motstanden mot denne underordningen og avhengigheten av de mektige som er fundamentet for arbeiderbevegelsen og kvinnebevegelsen. Helt siden Marcus Thranes tid har det handlet om dette, om frihet *fra* dominans. Og dette har Høyre aldri skjønt. Eller mer presist, de har spilt en annen rolle. De har forsvart maktelitens frihet *til* dominans. Hegnet om arbeidsgivers styringsrett og makt. Derfor var det Arbeiderpartiet og ikke Høyre som innførte arbeidervernloven i 1936, der vernet mot usaklig oppsigelse ble lovfestet. Da kunne ikke sjefen lenger bare kvitte seg med en ansatt som ikke gjorde som han ville. Arbeidsfolk visste nok at denne typen lovforbud virket langt mer disiplinerende på menn i mektige posisjoner enn moralske formaninger om å oppføre seg pent. Det var to ulike syn på frihet som kolliderte i kampen mellom arbeiderbevegelsen og de borgerlige. Sånn er det grunnleggende sett også i dag: Argumentet for å slippe løs bemanningsbyråene var frihet og fleksibilitet, det samme da de åpnet for den generelle adgangen til midlertidige ansettelser. Men hvem sin frihet var det de styrket? Jo, de mektiges frihet til dominans. Og dette ser vi i arbeidslivet nå når folk leies inn gjennom bemanningsbyråer eller går på midlertidige kontrakter fram til de er langt oppe i 40-årene. Svaret på dette er det samme i dag som for 100 år siden. Vi må bygge sterke fellesskap for å sikre oss frihet fra dominans. Skuespillerne formulerer det godt: ««Vi ser at vår personlige følelse av skam og underlegenhet i forbindelse med større eller mindre trakassering, er en del av en omfattende maktstruktur. Denne innsikten gjør oss handlekraftige» Nå må vi bruke handlekraften til å endre lover. Svekke arbeidsgivers dominans og styrke arbeidstakernes stilling. Fordi denne typen politiske forandringer også i 2017 er langt mer disiplinerende på menn i mektige posisjoner enn moralske formaninger om å oppføre seg pent.

Emneknagger:

Postet:
2017-11-17 21:46:49