Heldig er jeg som får starte opp sånn etter ferien: med en lang gåtur sammen med den kloke og flotte barnehagepedagogen Sahayathasan (Sahaya) Kaithampillai. Vi gikk til slutt nesten og ropte, så engasjerte blei vi😅 Vi snakka om pandemien. Om hvordan folk i barnehagene har det nå, og hvorfor. Vi snakka om mangelen på tid og ressurser, og hvordan sosial ulikhet blir forsterka av krisen. Og om anerkjennelse. Ikke bare i form av fine ord og erklæringer, men reelle satsinger. Sahaya er fantastisk engasjert - i leken og i kjærligheten til barna og mot all urett. «Det er så mange som har fått det så vanskelig nå. Pandemien har fått så store konsekvenser, vi aner ikke! Hvorfor kan vi ikke bare bruke penger på det som virkelig betyr noen ting? Gode barndommer er så sykt viktig! Ungene ser og føler hvor store forskjeller det er, det gjør noe med dem». Amen! Sahaya brenner for anerkjennelse av yrkesgruppa si, og for rekruttering av menn med minoritetsbakgrunn (noe han kom på Dagsrevyen for ganske nylig). «Det er så mange som aldri har tenkt at de kan gå inn i barnehagene og gjøre en jobb der», sier Sahaya. «Men vi må gi dem det store bildet. Barndommen er så avgjørende! De kan forandre så mye for barna!». Sahaya kom selv til Norge som flyktning. Vet hvordan det er å prøve å gjennomføre en skolegang når du har altfor mye sinne i kroppen. Og hvor viktig det er å møte en lærer som virkelig ser deg. Å bli sett er magisk. Å bli sett kan skape magi. Og nå står vi her, fortsatt midt i en pandemi hvor så mange barn trenger å bli sett, men hvor så mange pedagoger, fagarbeidere og assistenter er i karantene, er syke, er redde og slitne. Hva gjør vi med det? Og blir det tema i valgkampen og i budsjettene framover? Tar vi innover oss at bemanningsnormen er for svak, at det til enhver tid er minst 10 prosent sykefravær til vanlig og mye høyere nå, og at det sliter folk ut og i verste fall får konsekvenser for barns opplevelse av trygghet, ro og utviklingsstøtte? Vil den nye meldinga om barnehagene ha med seg at en svak bemanningsnorm er uendelig mye svakere i barnehager der de fleste ungene kommer fra hjem som er definert som fattige, og som kanskje i tillegg har utfordringer med språk? Vi har en svær jobb å gjøre. Alle politikere burde fått en peptalk etter ferien av en som Sahaya. Nå er jeg klar💪🏽

2021-04-05 21:23:22

Orginalt innlegg på Facebook

Heldig er jeg som får starte opp sånn etter ferien: med en lang gåtur sammen med den kloke og flotte barnehagepedagogen Sahayathasan (Sahaya) Kaithampillai. Vi gikk til slutt nesten og ropte, så engasjerte blei vi😅 Vi snakka om pandemien. Om hvordan folk i barnehagene har det nå, og hvorfor. Vi snakka om mangelen på tid og ressurser, og hvordan sosial ulikhet blir forsterka av krisen. Og om anerkjennelse. Ikke bare i form av fine ord og erklæringer, men reelle satsinger. Sahaya er fantastisk engasjert - i leken og i kjærligheten til barna og mot all urett. «Det er så mange som har fått det så vanskelig nå. Pandemien har fått så store konsekvenser, vi aner ikke! Hvorfor kan vi ikke bare bruke penger på det som virkelig betyr noen ting? Gode barndommer er så sykt viktig! Ungene ser og føler hvor store forskjeller det er, det gjør noe med dem». Amen! Sahaya brenner for anerkjennelse av yrkesgruppa si, og for rekruttering av menn med minoritetsbakgrunn (noe han kom på Dagsrevyen for ganske nylig). «Det er så mange som aldri har tenkt at de kan gå inn i barnehagene og gjøre en jobb der», sier Sahaya. «Men vi må gi dem det store bildet. Barndommen er så avgjørende! De kan forandre så mye for barna!». Sahaya kom selv til Norge som flyktning. Vet hvordan det er å prøve å gjennomføre en skolegang når du har altfor mye sinne i kroppen. Og hvor viktig det er å møte en lærer som virkelig ser deg. Å bli sett er magisk. Å bli sett kan skape magi. Og nå står vi her, fortsatt midt i en pandemi hvor så mange barn trenger å bli sett, men hvor så mange pedagoger, fagarbeidere og assistenter er i karantene, er syke, er redde og slitne. Hva gjør vi med det? Og blir det tema i valgkampen og i budsjettene framover? Tar vi innover oss at bemanningsnormen er for svak, at det til enhver tid er minst 10 prosent sykefravær til vanlig og mye høyere nå, og at det sliter folk ut og i verste fall får konsekvenser for barns opplevelse av trygghet, ro og utviklingsstøtte? Vil den nye meldinga om barnehagene ha med seg at en svak bemanningsnorm er uendelig mye svakere i barnehager der de fleste ungene kommer fra hjem som er definert som fattige, og som kanskje i tillegg har utfordringer med språk? Vi har en svær jobb å gjøre. Alle politikere burde fått en peptalk etter ferien av en som Sahaya. Nå er jeg klar💪🏽