Kjære alle sammen. Det har gått et år siden landet stengte ned, og kunst- og kulturlivet, idretten og frivilligheten ble satt i en dyp krise. Jeg har vært veldig usikker på om jeg i det hele tatt kom til å skrive dette innlegget, og når jeg nå har skrevet det så har jeg kviet meg for å trykke «publiser». For hva skal jeg si? Skal jeg igjen takke? Skal jeg igjen be dere holde ut? Vil det jeg har skrevet bety noe? Skal jeg si noe i dag, eller skal jeg virkelig ikke si noe i dag? Jeg tenker at er det noen som egentlig orker å motta min takk i dag, eller er alle lei av å høre taler og lese innlegg om å holde ut litt til? Selv om jeg ikke forstår alt og alle, så forstår jeg likevel mye av det vonde svært mange har stått, og fortsatt står i. Med frykt for å gjøre noe feil, og at enkelte kan bli støtt, har jeg likevel valgt å skrive ned et budskap jeg har lyst til å komme med. Og jeg beklager allerede nå hvis noen opplever at jeg misbruker ettårsdagen til å si noe til alle dere som er truffet av koronapandemien på min sektor, og alle dere som ikke er truffet godt nok av våre ordninger. Men jeg vil gjerne si, både regjeringen og jeg, at vi ser dere, og jeg har gjort alt i min makt for ordninger som treffer mange nok og bredt nok. Og også fremover vil jeg fortsette å gjøre alt i min makt for å justere, tilpasse og utvide ordningene enda mer. Jeg skjønner om det er ingen som vil høre min takk i dag, for jeg kan forstå det. Jeg kan forstå at folk er drittlei. Jeg er også drittlei koronaen. Da jeg ble kulturminister var det sommersesongen jeg personlig gledet meg mest til – reise gjennom hele Norge og på kryss og tvers for å være på festivaler, konserter, spel, idrettsarrangementer. Og selv om jeg store deler sommeren i fjor var rundt om i landet, så var det ikke for å delta på arrangementer, men for å trøste og oppmuntre, for å lytte og forstå, og for justere og lage nye innretninger på ordninger. Jeg har sett folk gråte av fortvilelse, og jeg har grått med mange. Dere skal vite at dere er ikke alene – vi i regjeringen føler med dere i fortvilelsen dere står i♥️ Så er det ingen ord som kan veie opp for fortvilelsen som kultur, frivillighet og idretts-Norge har stått i. Ingen ord vil veie opp for denne vanskelige situasjonen. Ingen ord vil veie opp for karrierer som er satt på vent, instrumenter som er solgt eller fotballsko som er lagt på hylla. Som sagt, da jeg ble kultur- og likestillingsminister for litt over et år siden, var tanken på festivalsommeren et enormt høydepunkt for meg. Ikke bare meg, men hele familien min. Kona og jeg, vi hadde tenkt å pakke oss inn i bilen, kjøre Norge rundt og delta på mest mulig – fordi vet vet at sommer-Norge er helt unikt når det kommer til kulturliv. Fordi vi vet hvor mye det betyr for mennesker, og hvilke opplevelser som skapes. Vi skulle kjøre fra festival til festival, spel til spel, arrangement til arrangement. Vi er en familie med litt annerledes bakgrunn, det ser alle, men jeg ville vise hele Norge at vi står sammen om den norske kulturen. Om verdiene og opplevelsene våre🇳🇴 Vi skulle være der det skjedde, og vi skulle bygge vennskap og mentale broer. Vår tilstedeværelse slik vi hadde sett for oss uteble. Og i skrivende stund vet vi ikke hvordan kommende sommer heller blir. Mange drømmer har blitt knust og vi som politikere, men også som medmennesker, føler med dere alle. I dag har jeg ikke tenkt å snakke om pakkene vi har laget, eller de pakkene vi jobber med for øyeblikket. I dag har jeg bare et inderlig ønske, og det er at dere ikke må miste håpet. Det er lov å være sur, forbanna, lei og motløs – vær det gjerne på koronaen, eller på meg om det trengs, men jeg håper dere fortsetter å beholde håpet🙏🏽 Jeg har vokst opp i en krevende familie; kulturelt, religiøst, økonomisk og voldelig. Men Norge har lært meg at alt er mulig, og jeg tror også vi skal klare dette vi nå står i sammen. Jeg vet ikke hvor mange etapper det er igjen av pandemien, jeg vet ikke hvor mange flere tunneler som kommer hver gang vi ser litt lys i enden, men jeg vet at vi skal klare å komme oss igjennom dette til slutt. Og jeg lover dere, jeg skal ikke gi opp som kulturminister for dere. Jeg skal fortsette å ha som mål å jobbe for lage best mulige ordninger for frivilligheten, for idretten og for kulturlivet – i mellomtiden ber jeg dere om å bevare håpet.

2021-03-12 13:07:50

Orginalt innlegg på Facebook

Med takk, og i håp om bedre dager♥️