OM SYLVI LISTHAUG, OM MAKTFORDELINGSPRINSIPPET, OM NORGE SOM SIVILISERT SAMFUNN OG SOM RETTSSAMFUNN, OG OM YRKESRELATERT KAFFESLABBERAS I SOSIALE MEDIER: Jeg har ikke tenkt verken å slette eller å blokkere noen av dere som er mine venner her i Facebook, etter å ha publisert denne statusoppdateringen. De(n) av dere som eventuelt ikke ønsker å ha meg som Facebook-venn etter å tittet på oppdateringen, kan heller slette meg som venn og eventuelt blokkere meg. En annen ting er kanskje at noen av dere som leser denne statusoppdateringen, tenker at her serveres bare selvfølger og snusfornuft, ja, at denne oppdateringen er til å gjespe av. Det får i så fall bare våge seg. Maktfordelingsprinsippet (https://no.wikipedia.org/wiki/Maktfordelingsprinsippet) i Norge må gjerne justis-, beredskaps- og innvandringsminister Sylvi Listhaug såvel som mange andre norske statsborgere mene må gjøres noe med. Jeg - som selv er norsk statsborger - representerer imidlertid oss som forhåpentligvis utgjør et flertall her til lands som skjønner at maktfordelingsprinsippet er noe man ikke må forsøke å vedta endring på etter eget forgodtbefinnende. Den dømmende makt skal og må ikke befinne seg utenfor domstolene, uansett hva slags strafferettslige og hva slags sivilrettslige saker det handler om! Aldri i verden om man må finne på å la regjering, nasjonalforsamling eller noen gruppe(ring)er eller enkeltpersoner utenfor domstolssystemet få ha dømmende funksjoner med lov i hånd! Mener virkelig justis-, beredskaps- og innvandringsminister Sylvi Listhaug at man kan plukke ut bestemte (typer av) saker der for eksempel regjeringen skal opptre som den dømmende makt??? Man må også unngå å få et samfunn der lover og/eller vedtekter støtter opp under selvtekter (altså det at menigmann rydder opp for person(er) utsatt for kriminelle handlinger) - dette også for å unngå borgerkonflikter, i aller verste fall borgerkrig, her til lands. De som over tid (har) bygget opp de ulike maktene i Norge - og tydeligvis med dette (har) aktet å gjøre landet vårt ikke bare folkestyrt, men også både sivilisert og beredt til enhver tid å møte tidens utfordringer - har selvfølgelig ikke gjort dette bare for at det skal rives ned igjen! Jeg finner det høyst forståelig hvis mange i Norge - tildels som følge av svært smertelige (egen)erfaringer - er i ferd med fullstendig miste deres trygghetsfølelse og deres tro på mange ulike samfunnsfunksjoner - som følge av et utvilsomt stadig svakere (også i det offentlige) sikkerhetsnett her til lands. To av samfunnsområdene her, nemlig politietaten og det militære forsvaret, er eksempler på hva jeg må styrkes (igjen) - kraftig! Imidlertid kan jeg ikke se at man i noen som helst av de partiene som er representert i vårt lands nasjonalforsamling - Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet - har som politikk å sette terroristers rettigheter foran folks sikkerhet (både innad i Norge og mot trusler utenlands fra). En ting som ikke kan undervurderes, er det viktige ved at vi voksne mennesker i demokratiet Norge - i kraft av privatpersoner, yrkesutøvere, myndighetspersoner, politikere, frivillighetsorganiserte osv. - viser hverandre allmenn ydmykhet, respekt og det motsatte av egoisme, både hva vedtekter, retningslinjer, generell folkeskikk og arbeidslivsetikk angår. Selvfølgelig gjelder dette også i sosiale medier! Som en av de største utfordringene i vår tid, anser jeg det at veldig mange - til og med blant både svært høytstående personer i det offentlige og ditto personer i private bedrifter - verbalt enten oppfører seg tarvelig (derunder hatsk) i noen av deres innlegg og/eller kommentarfelt i sosiale medier, eller i det minste uttaler seg der inne i form av rent kaffeslabberas. Et krav noen hver av oss burde sette til oss selv for uttalelser i sosiale medier, er følgende: Det man vet man ikke ville få seg til å si muntlig - ansikt til ansikt - til en eller flere andre mennesker, skal man også holde seg for god til å tekste/nevne i sosiale medier. Det er jo også slik at en yrkesutøver er nettopp det - en yrkesutøver - hele tiden! Det gjelder jo også når vedkommende ytrer seg i sosiale medier. Dette gjelder enten hun/han er for eksempel soussjef, journalist, gjenvinningsoperatør eller senterleder - eller justis-, beredskaps- og innvandringsminister. I sosiale medier, slik som i samfunnet ellers, kan man bare ikke føre kaffeslabberas rundt sitt yrke! Man må - på forhånd - forsøke grundig å overveie mulige følger av det man vil uttale seg om.

2018-03-17 16:57:46

Orginalt innlegg på Facebook

Maktfordelingsprinsippet – Wikipedia