Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det disse kvinnene forteller om. Jeg var selv i uke 14 da jeg plutselig opplevde blødninger som resulterte i spontanabort. Fosteret var dødt, sa de på sykehuset. Da tårene kom, så pleierne på meg: «Gråter du? Dette er da helt normalt!» Jeg ble helt satt ut. Noen måneder etterpå skjedde det samme på nytt, bare tidlig i svangerskapet. Da jeg ringte til sykehuset og fortalte hva som hadde skjedd og spurte hva jeg skulle gjøre, var det ingen medfølelse å spore i den andre enden. Det var som om jeg bare var et tall. Jeg husker at måten jeg ble møtt på gjorde utrolig vondt, alt føltes enda verre. Heldigvis møtte jeg også en fantastisk lege som tok vare på meg, med masse galgenhumor og oppmuntringer. Og til slutt fikk vi barnet vi ønska oss så inderlig❣️Men mange mennesker opplever ikke det, de forblir ufrivillig barnløse eller de får ikke alle barna de hadde ønska seg. For dem kan en slik ufølsomhet fra helsevesenets side gjøre stor skade. Jeg håper dette tas på alvor nå som så mange sier fra. For sykehus kan ikke og skal ikke være en produksjonsbedrift som møter pasienten som et nummer i rekka. Alle er unike. Alle skal tas på alvor.

2020-01-19 19:57:07

Orginalt innlegg på Facebook

Én av fem graviditeter ender i spontanabort: – Forventes at vi skal ta det på strak arm

De har alle opplevd det samme. Nå står de fram for å sette ord på det mange går gjennom, men nesten ingen snakker om.