Person / Aktør:
KrF Kristelig Folkeparti
KrF Kristelig Folkeparti
Parti: KRF

Innlegg:
Åpent spørsmål til Knut Arild Hareide og Trine S. Grande. Knut Arild og Trine S: Ka e d dokk to styre med? Den 16. mai 2018 ble det avholdt folkeavstemming i Finnmark. Folket i Finnmark stemte over – en egentlig temmelig bisarr sak – tvangssammenslåing med ett annet fylke. Det burde være unødvendig med tvangsvedtak i 2018. Norge er et representativt demokrati, også kalt indirekte demokrati, hvor folket velger sine representanter til Storting, fylkesting og kommunestyrer i allmenne valg hvert fjerde år. I det videre legge jeg til grunn følgende: Demokratiet står sterkt i Norge. Det representative demokratiet utgjør altså kjernen i det norske folkestyret. Med overveldende flertall sa befolkningen i Finnmark nei – til å bli slått sammen med Troms fylke. 87% av de som stemte, sa nei og valgoppslutningen var på 58%, noe som er litt høyere enn ett gjennomsnittlig kommune og fylkesvalg. Det kan sikkert hevdes at flere av de som var for en sammenslåing unnlot å stemme – men det er ikke videre relevant i det følgende. Valget er historie og det samme er stortingets vedtak som hjemler tvangsvedtaket. Begge deler er dermed utført og ubestridelig faktum. Det folket stiller seg spørsmål er – hva nå. Hva vil folket i Finnmark gjøre og vil stortinget foreta seg noe. Det er ikke tvilsomt at vedtaket om tvangssammenslåing er både gyldig og lovlig fattet. Det ligger i demokratiet og den organisatoriske oppbyggingen fullmakter fra kongen til stortinget om utførelse av utført handling. På den andre siden er ett vedtak gyldig og dermed til etterlevelse inntil det blir prøvd på nytt og eventuelt endret eller opphevet. Ulydighet eller fravikelse av ett lovlig fattet vedtak er i de fleste sammenhenger både dumt og i noen sammenhenger straffbart – direkte og indirekte. Man kan gjerne spørre seg om man plikter å etterleve noe man egentlig ikke var med på å bestemme. I denne sammenhengen vil dette være irrelevant nettopp fordi - Norge er et representativt demokrati og myndighetsnivå utføres etter delegasjoner. Hvis folket i Finnmark skal ha en mulighet til å få sitt overveldende flertallsvalg til nytte – må det dermed legges til grunn at stortinget endrer eller opphever gjeldende vedtak. Makta ligger i dette storting på regjeringen som består av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Videre er det Kristelig folkeparti som gjennom sin støtte utfyller tilstrekkelig mandat til flertallsvedtak. Ved en kort analyse av valgresultat og partienes visjon og formål antar jeg følgende. (dette er kun min egen analyse og må ikke brukes til ett videre arbeid – fordi tolkningen antas for svak) Jeg finner grunn til å anta at ett forholdvis lavt antall høyrestemmer deltok i dette valget, og at ett større antall av disse stemmene stemte ja – og ett lavere antall stemte nei. Jeg finner ut at dette også kan være tilfelle blant Fremskrittspartiets stemmer. Det er en viss sannsynlighet til at stemmer fra Kristelig folkeparti var mere usikre i sin stemmegivning og at dette også var tilfelle fra venstrestemmene. På den andre siden ser det ut til at Senterpartiet, sosialistisk venstreparti og Arbeiderpartiet stemte likt og dermed tydelig nei. Tolkningen er gjort gjennom et stort sett omforent Finnmark – med kun kommunene Alta og Kautokeino som noe utskilt. Gjennom allmenne valg hvert fjerde år lover de ulike partiene folket – heretter kalt valgløfter – visjon og formål for de neste 4 år. På samme måte som folket plikter å etterleve lovlige politiske vedtak – må det dermed legges til grunn at folket kan stole på både lovte visjoner og partienes uttalte formål. I min egen analyse legger jeg til grunn at vedtaket kun kan endres eller oppheves ved at partiet Venstre eller partiet Kristelig folkeparti snur i denne saken. Det virker nærmest usannsynlig at Høyre eller Fremskrittspartiet endrer sin holdning. Kristelig folkeparti uttaler bl.a følgende: • KrF vil styrke nære fellesskap og distrikt fordi det er de nære fellesskapene som er limet i samfunnet Partiets Kristendemokratiske prinsipper Menneskeverd Menneskeverdet er et overgripende prinsipp i kristendemokratisk ideologi, som ligger til grunn for all vår politikk. Hvert menneske har en uendelig verdi og ukrenkelige rettigheter fra unnfangelse til naturlig død, først og fremst retten til liv. Et menneske må aldri reduseres til kun et middel for å oppnå noe annet. Fellesskap Mennesket er skapt til fellesskap og utvikler og realiserer seg selv sammen med andre mennesker. Samtidig er vi mer enn bare en del av et kollektiv. Enkeltmenneskets verd gjør at ingen må utnyttes av andre som kun et middel for flertallet eller representanter for fellesskapet. Deltakelse i fellesskapet utvikler og utfordrer enkeltmennesket, men fellesskapet må også skape rom for hvert enkelt individ og verdsette mangfoldet av mennesker. Kristendemokratisk ideologi representerer derfor et alternativ til både individualisme og kollektivisme, et alternativ som også blir kalt personalisme Mangfold Alle mennesker er skapt forskjellige, med stor frihet til å velge hvordan vi vil leve våre liv. Kristendemokratiet ser på forskjellighet og mangfold som positivt og velkomment. Alle har rett til religionsfrihet og kan ikke påtvinges en tro på tvers av deres vilje. Alle mennesker skal være likeverdige deltakere i samfunnet og gis mulighet til å bidra med sine evner og egenskaper. Vi ønsker et samfunn preget av ulike mennesker, uten at staten eller andre griper inn med ensretting eller begrensning av mangfoldet Folkestyre Vi mennesker er ufullkomne, med evne til å gjøre både gode og dårlige valg. Det finnes derfor ingen fullkommen politikk. Det vil alltid være mulig å endre samfunnet til det bedre. Vi er på vakt mot å samle for mye makt på få hender. Demokratiet er den styreformen som gir best beskyttelse mot maktovergrep Solidaritet Nestekjærligheten og menneskeverdet tilsier en solidaritet som er mer radikal enn den som kommer fra rettferdighetshensyn alene. Kristendemokratisk solidaritet handler om en vilje til å verne alle menneskers liv, frihet og verdighet. Alle skal regnes med i fellesskapet, uavhengig av geografisk avstand og på tvers av generasjoner. Vi er forpliktet til å stå opp for sårbare og undertrykte mennesker og til å strebe etter sosial rettferdighet Subsidiaritet Enkeltmennesker og de naturlige fellesskapene i samfunnet er frie og har i utgangspunktet selv ansvaret for å løse sine utfordringer. Subsidiaritetsprinsippet, ofte kalt nærhetsprinsippet, sier at beslutninger i samfunnet må tas på lavest mulig hensiktsmessige nivå. Bevisbyrden ligger alltid på dem som vil løfte beslutningsmyndighet opp på et høyere nivå Min egen konklusjon: Knut Arild Hareide: På samme måte som folket plikter å etterleve lovlige politiske vedtak – må det dermed legges til grunn at folket kan stole på både lovte visjoner og partienes uttalte formål. Etter mitt syn krysser du dine egne og partiets soleklare visjoner og formål hvis du bidrar til å gjennomføre ett tvangsvedtak mot folket i Finnmark. Etisk sett har du dermed krysset en grense som nær sagt – er bristende. Partiet Venstre uttaler bl.a følgende: Mennesker er viktigere enn systemer. Lover, regler og tjenestetilbud må være tilpasset folks faktiske behov. Alle må få mulighet til å bruke sine evner til beste for seg selv og samfunnet. Derfor setter Venstre folk først. Venstres visjon er et sosialt og liberalt kunnskapssamfunn hvor folk har frihet og mulighet til å skape sin egen vei til det gode liv, og der vi tar ansvar for hverandre og miljøet Det uttales også særlig • Politikk skal fremme livskvalitet og menneskelig vekst. • Politisk makt skal komme nedenfra. • Makt skal spres og balanseres. • Den liberale staten er upartisk, sterk og begrenset Trine S Grande: Jeg må nesten spørre deg: Hvordan kunne du av alle støtte ett tvangsvedtak gjennom dine visjoner og formål. Kjære deg - Etisk sett har du også krysset en grense som nær sagt – er bristende. Jeg finner dette svært, svært trist. Avsluttende kommentar: På samme måte som folket plikter å etterleve lovlige politiske vedtak – må det dermed legges til grunn at folket kan stole på både lovte visjoner og partienes uttalte formål. Jeg avslutter der jeg startet: Norge er et representativt demokrati, også kalt indirekte demokrati, hvor folket velger sine representanter til Storting, fylkesting og kommunestyrer i allmenne valg hvert fjerde år. Demokratiet står sterkt i Norge. Det representative demokratiet utgjør altså kjernen i det norske folkestyret Ett funksjonelt styresett krever ærlighet – respekt – og fremfor alt likeverd. Så: Hvordan kunne dere av alle?

Postet:
2018-05-21 12:18:51