Person / Aktør:
Knut Arild Hareide
Knut Arild Hareide
Parti: KRF

Innlegg:
Idag er det mange minnemarkeringer - åtte år etter at terroren rammet Norge. Det er jeg glad for. Og enda viktigere er det at vi aldri glemmer det som skjedde. Dette er en del av vårt lands historie. Og vi må bruke denne dagen til å reflektere over hvordan vi kjemper for de verdiene som ble angrepet denne forferdelige fredagen i 2011. I dag går mine tanker til de mange som ble rammet av denne tragiske hendelsen for åtte år siden. For fire år siden fikk jeg holde en hilsen i Domkirken. Da sa jeg: «I dagene og ukene etter tragedien ble vi alle bedt om å ta ekstra vare på dere som var berørte og pårørende. Den oppfordringen må fortsatt gjelde. For sorgen har ikke noe datostempel.» De ordene er like viktige fire år senere. Her følger hilsenen som jeg holdt for fire år siden i Domkirken. Deres Kongelige Høyhet, President, Statsminister Kjære alle sammen. 22. juli er en dag som vi alltid vil forbinde med det grusomme og utenkelige som skjedde for fire år siden. Vi husker de lange timene fra da bomben smalt i Regjeringskvartalet til skuddene på Utøya. Vi husker redselen, usikkerheten og kaoset som fulgte. En helt vanlig fredag ble plutselig til en av de mørkeste dagene i vår nasjons historie. To dager etter angrepet stod Jens Stoltenberg akkurat her, ved denne talerstolen i Domkirken. Han sa: « Midt i alt det tragiske er jeg stolt av å bo i et land som har stått oppreist i en kritisk tid.» Han hadde rett. I tiden etter angrepet fikk vi se noe av det fineste svaret fra det norske folk. Vi opplevde den enorme kraften av å stå sammen. Hatet som mange følte på, ble besvart med kjærlighet til hverandre. Hundretusener tok til gatene, og rosen ble et vakkert symbol og en fredelig protest mot ondskapen. Det norske folk, i hver by og bygd over hele landet engasjerte seg–. Sammen markerte vi avstand fra gjerningsmannen, uavhengig av religion, alder, etnisitet, og politisk ståsted. Vi kjente på en omtanke og omsorg for hverandre. Dette brutale angrepet på Regjeringen, AUF og Arbeiderpartiet har fått meg til å tenke på noen ord fra Bibelen. Der står det: «Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det». Dere har virkelig bevart hjertene deres. I en vanskelig tid stod dere sammen. Dere lot ikke hatet vinne. På tross av at hele nasjonens, ja, hele verdens søkelys var rettet mot dere, opptrådde dere modig og klokt da det krevdes som mest. Dere lot dere ikke knekke av gjerningsmannen. Jeg vil i dag takke AUF for måten dere håndterte det verste angrepet på norsk jord siden krigen. Jeg vil også rette en spesiell takk til tidligere leder Eskil Pedersen. Ditt lederskap står det respekt av. Det var ikke bare Utøya og ungdommer som ble angrepet denne dagen. I regjeringsbygget satt det hardtarbeidende mennesker som sørger for at det norske samfunnet kan være blant de beste i verden. Bomben var et angrep på noe av det mest verdifulle ved vårt samfunn – mennesker i trofast tjeneste for å bistå sine medmennesker. For meg og mange andre er det rommet vi i dag er samlet i, et godt sted å være på en dag som denne. Et sted hvor vi sammen kan komme med vår glede og sorg, med vår gråt og latter. Et rom som setter en himmel over livet Mine tanker går i dag særskilt til de som ble direkte rammet av angrepene. Som mistet sine kjære, ble skadet eller opplevde terroren på nært hold. Vi som står rundt dere kan bare ane hvor grusomt det er, det som dere opplevde. Men det er bare dere som opplever hverdagene av savn, ensomhet og stadige påminnelser om det som skjedde. I dagene og ukene etter tragedien ble vi alle bedt om å ta ekstra vare på dere som var berørte og pårørende. Den oppfordringen må fortsatt gjelde. For sorgen har ikke noe datostempel. Jeg ønsker at vi som samfunn og felleskap må gjøre mer for å bedre hverdagen deres. Vi må fortsatt bry oss. Jeg vil at dere fortsatt skal merke at vi tenker på dere. At vi står sammen med dere. For vi må aldri glemme. Vi vil aldri glemme. Og vi skal aldri glemme. Sorgen og savnet etter de kjære blir aldri borte. Det har gått fire år, men smerten er der fortsatt. Mine tanker går i dag særskilt til de som mistet sine kjære, og til de som ble skadet og opplevde terroren på nært hold. 1461 dager har dere vandret siden 22. juli 2011. Det er en vandring bare dere kan gjøre, både gjennom gode og onde dager. Det er en tid for å gråte, en tid for å le, en tid for å sørge, og en tid for å danse. Vi som står rundt dere ønsker å gråte med dere, le med dere, sørge med dere og danse med dere. Vi tenker på dere. Vi står sammen med dere. Vi vil aldri glemme det som skjedde. Vi vil aldri glemme.

Postet:
2019-07-22 11:22:34