Min gode venninne og tidligere Venstre-nestleder Guro Fjellanger som alltid støttet når det røynet på, er død. Det er med stor sorg vi har mottatt nyheten om at hun har gått bort. I går mistet Norge en grunnleggende sosialliberal og grønn dame. Våre tanker går til familien. Guro er en av de viktigste politikerne i Venstres historie. Hun brøytet vei i klimapolitikken og som miljøminister var hun med på å forhandle Kyoto-avtalen fram til signering. Miljøengasjementet brant sterkt i Guro. Hun gikk av som miljøvernminister sammen med resten av Bondevik I-regjeringen, da flertallet på Stortinget ville endre forurensningsloven og bygge gasskraftverk uten CO2-rensing. Guro kjempet alltid for dem nederst ved bordet, helt fra statsrådskontoret til æresplassen på Gamle Oslo Venstres valgliste til høsten. Enten det gjaldt folk med funksjonsvariasjoner sin rett til å delta i samfunnet på lik linje med alle andre, eller engasjementet mot fattigdom og for bedre integrering og inkludering i bydelen hun bodde i. Guro hadde en rekke styreverv i ulike organisasjoner, statlige virksomheter og to regjeringsutnevnte utvalg. Hun var nestleder i Nei til EU 1988-1991 og deretter generalsekretær i samme organisasjon. Hun var medlem av Oslo bystyre fra 2007-2015. I 2007 mottok Fjellanger Equalitasprisen fra Likestillings- og diskrimineringsombudet. Hun var et sterkt menneske som brøt mange barrierer ved å være den første til å inneha et så viktig politisk verv med sin funksjonsnedsettelse. Da jeg ble likestillingsminister med ansvar for funkisfeltet viste Guro sitt engasjement med å starte Venstres funkisnettverk. Hun forsto hvordan hun kunne brøyte vei for andre, som ga henne energi til å stå opp mot systemene. Det imponerte oss alle. Vi tapte en stor politiker i Guro, men innsatsen hun la ned vil bestå i lang tid. Engasjementet og arbeidet i klima- og miljøpolitikken og hennes innsats for likeverd og like rettigheter vil gjøre verden til et bedre sted etter henne.

2019-04-16 15:10:02

Orginalt innlegg på Facebook